Stakkars lille store Askøy by

Hvis DeLillos, som ga ut låten «Stakkars Oslo» i 1990, hadde vært vestlendinger, hadde de nok syntes litt synd på Askøy.

Hvorfor prøver noen så hardt å vise at vi skal bli en by? For hvem er det kommunen skal forsøke å bygge oss på ny? I rockepoet Lars Lillo Stenbergs tekstlinjer om Oslo som ville bli verdensby, får vi høre følgende: Man fjerner hus hensyn til bilismen, så bygger og gater for å ta hensyn til bilismen, så bygger man parkeringshus og kaller det for Ibsen.

At Askøy kommune for enhver pris prøver å gjøre seg attraktiv for andre med sine utbyggingsplaner for Kleppestø, er ganske umoderne.

Befolkningen har ikke bedt om at stedet skal bli til et investeringsobjekt med høye bygg av glass, en bit av Oslo fra jappetiden, Dubai og byer i USA. Askøy har identitet og kultur. Selv om vi verken ønsker å stå stille eller vil tilbake til fortiden, bør vi ha med den kollektive bevisstheten som ligger i vår historie når selve møtepunktet, fergekai, skal bli livlig igjen.

Etter tredje folkemøte i regi Kleppestø vel, Kleppestø båtlag og Kleppestø kvinne- og familielag, har heldigvis flere politikere på Askøy forstått et budskap: Lokal identitet har stor betydning for et steds utvikling. I regi Rødt valgte jeg selv å delta på det åpne møtet. Selv om jeg forutinntatt mente at medvirkning er viktig i all samfunnsutvikling, så jeg et folkelig engasjement som gjorde meg enda mer overbevist om at det må foreligge flere alternativer for utviklingen av Kleppestø før vi kan gå videre.

Det beste alternativet vi har sett så langt, som vi vil oppfordre styrende politikere om å få inn i et høringsforslag, er det forslaget som Arild Eriksen i Eriksen Skajaa Arkitekter presenterte på folkemøtet. Forslaget legger opp til en trinnvis utbygging med tette, lavere bygg tilpasset stedets topografi. Forslaget står i kontrast til kommunens elleve etasjers luftslott av private investorer.

Rødt Askøy ønsker at Kleppestø sentrum skal være et sosialt og identifiserbart møtested. Nå som de store kjøpesentrene har fått dominere, har vi mistet noe av det. Gode unntak finnes heldigvis, blant annet i bygdene Ask og Hanevik har man klart å finne en lokal identitet, med handel av lokalproduserte varer og inkluderende møtesteder.

Heller enn å utvide i høyden, ønsker Rødt å utvide i den sosiale bredden og dyrke felles identitet. Det betyr at vi ikke har et mål om å gjøre Kleppestø attraktivt for dem som vil suge ut mest mulig kapital fra hver tomt, men gi bomulighet for både yngre og etablerte. Kommunen må for eksempel kunne regulere en del av boligene utenfor det markedet som har gitt oss en lokal prisstigning på 119 prosent de ti siste årene.

La oss gjøre Kleppestø attraktivt nok til å beholde ressursene vi har i de unge som alt bor her, med gode møtesteder, arbeidsplasser og fellesareal for alle. La oss gjøre Kleppestø levende, som i slutten av «Stakkars Oslo»: Men jeg må være her, for her er mye som skjer, som ikke skjer der.

Rødt Askøy ønsker at Kleppestø sentrum skal være et sosialt og identifiserbart møtested.

Inge Abrahamsen, Rødt Askøy