Rødt Askøys oppsummering av kommunestyremøtet 6. februar 2020

Sak PS 320 Byvekstavtale for Bergensområdet 2019-2029

I motsetning til flertallet falt Rødt ned på å stemme nei til sluttforhandlet byvekstavtale. I det som har vært en polarisert debatt erkjenner vi at det finnes relevante argumenter både for og imot en slik avtale for Askøy sin del. Det kan selvsagt være en fordel for Askøy å motta 320 mill. over en tiårsperiode til tiltak for å få flere til å reise kollektivt, bruke sykkel og gange. Samtidig må tiltakene være realistiske og gjennomførbare.

Ut fra den informasjonen vi har, tror vi dessverre ikke at det er tilfellet. Det er også uavklart hva som kan skje hvis vi ikke klarer å følge opp nullvekstmålet, om midlene tilfaller Askøy uten bompenger og hvordan de vil bli benyttet. Det er et paradoks at dersom bilismen går ned, noe som absolutt er ønskelig, så vil det med denne avtalen samtidig forsterke underfinansieringen av Askøypakken. Det kan føre til at de lavest prioriterte veiene med tilhørende tiltak for myke trafikanter og trygge skoleveier, kan gå tapt.

Rødts prinsipielle standpunkt er at store infrastrukturprosjekter skal finansieres fullt og helt av staten. I avtalen står det at det legges opp til reforhandlinger i 2021. Vi har ikke fått klare svar på hva disse reforhandlingene skal handle om. Det gir oss en usikkerhet i forhold til om bompengepakker kan bli slått sammen i regionen og om det må gjøres begrensninger i den lokale selvråderetten i f.eks. arealutvikling.

For å forklare vår stemmegivning benyttet vi oss av å gi en protokolltilførsel:

Rødt stemte i denne saken nei til å vedta sluttforhandlet byvekstavtale. Vårt primærstandpunkt var å utsette saken for å få avklart en rekke tvetydigheter når det gjelder realisme og gjennomførbarhet. Disse kunne muligens blitt hensyntatt ved en utsettelse, men det ble nedstemt. Til tross for at avtalen inneholder flere positive miljøtiltak for Askøy, som Rødt støtter, fant vi det ikke på dette tidspunktet forsvarlig å støtte en avtale som kan vise seg å få svært negative konsekvenser for kommunen og regionen.

SakPS 620 Budsjettoppfølging – Sommerstengte barnehager

Rødt fremmet ganske enkelt følgende forslag i saken:

Kommunale barnehager holdes ikke sommerstengt to uker i juli fra og med sommeren 2020.

Dessverre ble resultatet at Høyre, Frp, Senterpartiet, Pensjonistpartiet, KrF og Venstre valgte å sommerstenge kommunale barnehager på Askøy i to uker fra og med i år, i tråd med deres usosiale kuttbudsjett som bl.a. kan føre til nedleggelser av skoler og kommunale barnehager.

For å tilsynelatende spare 64.000 kroner vil man med dette vedtaket hardt ramme familier som ikke har råd eller mulighet til å ta ut ferie når de vil, ikke minst barn med aleneforsørgere kan bli satt i en håpløs situasjon.

Sommerstengningen skal starte allerede i år, noe som selvsagt skaper stor usikkerhet hos barn, foresatte og ansatte. På denne tiden av året pleier mange å ha planlagt sin sommerferie med venner, besøk av familie på andre steder, organisere reiser og viktig tid sammen bortenfor den travle hverdagen. Nå har de i stedet en rekke uavklarte spørsmål: Når skal barnehagene være lukket? Skal tidspunktet være felles for hele Askøy? Avtalen som foresatte har godtatt når de har takket ja til barnehageplass, må den sies opp av Askøy kommune? I så fall må barnehagene lage nye vedtekter. Når skal det gjøres, og hvem skal gjøre det?

Disse ubesvarte spørsmålene gjør at vi i Rødt betviler at det er lov å sommerstenge barnehagene allerede i 2020.

Et annet viktig regelverk er drøftingsplikten Askøy kommune har med de ansattes tillitsvalgte. Har kommunen som arbeidsgiver fulgt opp sine plikter når det gjelder drøfting og medvirkning i forkant av vedtaket?

Dersom det heller ikke er gjort vil Rødt selvsagt kreve at ordfører og rådmann, eventuelt fylkesmannen, avviser vedtaket om å sommerstenge de kommunale barnehagene på Askøy.

Så kommer vårt viktigste spørsmål: Med alle disse ulempene, og trolig brudd på regelverket, hvorfor kan det være verdt å ofre så mye for å spare usle 64.000 kroner?

Svaret er at dette er en styrt avvikling av de kommunale barnehagene. På Askøy er det i dag for mange barnehager i forhold til barn. Ved å sommerstenge de siste kommunale (kun 20 prosent igjen) og la de private holde sommeråpent hvis de ønsker det, får vi en utkonkurrering av de kommunale. De risikerer å få færre søkere og gå mot avvikling. Alternativt kan de bli privatisert og gjort til velferdsprofitører med kutt i pensjoner til de ansatte. Besparelsene kan dessuten bli kortsiktige med profitt for eiere i skatteparadiser.

Det er som krem presset ut av en tube; det blir umulig å få den inn i igjen fordi skatteletter for de rikeste svekker kommunens økonomiske situasjon og aldri gir handlingsrom til tilbakekjøp og rekommunalisering. I sum er dette en tapt situasjon for alle andre enn de få som kan gjøre seg rike på bekostning av vanlige skattebetalere uten realskattelette, ansatte og barnefamilier.

Sak PS 1020 Kvalitetsmelding 2019 (skole)

På vegne av Rødt, AP, AL, SV og MDG fremmet vi tre tilleggspunkt til rådmannens innstilling:

2 d. Sikre tilrettelegging for praktisk og fysisk læringsarbeid, eksempelvis trearbeid.

2 e. Utrede forsøk med leksefri skole som virkemiddel for økt motivasjon.*

4 c. Redusere SFO-satsene.

* Oppfølging av punkt 2 e.:

Det utredes forsøksordning med leksefri skole. Det gis tilbud til grunnskoler på Askøy om å delta. I vurderingen involveres foreldre gjennom FAU og KFU, elever gjennom elevråd og UKS, skolenes ledelse og ansatte i utviklingsmøter og gjennom tillitsvalgte.

Rådmannen tar kontakt med skoler som i dag er leksefrie for å undersøke deres erfaringer og måter å organisere dette på.

Rådmannen undersøker om det er mulig å søke prosjektmidler til en slik forsøksordning. Det utarbeides undersøkelse og evaluering med fokus på motivasjon for læring og de involvertes erfaringer.

Rådmannen legger frem helhetlig sak om forsøksordning med leksefri skole og eventuelle interesserte skoler på Askøy.

Disse forslagene har vi tidligere hatt oppe i utvalg for oppvekst. De ble derfra oversendt kommunestyret. Nytt kommunestyre valgte så å sende de over til det nyopprettede utvalget oppvekst og levekår. Derfra ble de igjen sendt til kommunestyret, uten votering. Vi opplevde så i kommunestyremøtet at ordfører satte ned taletiden fra 6 til 4 min. Det gjorde at Inge Abrahamsen ikke fikk holdt hele sitt innlegg om leksefri skole. Da han ville tegne seg igjen for å fullføre sitt innlegg, da hadde ordfører satt strek. Videre ville ordfører og administrasjon, i tråd med forslag fra Frp, at forslagene nok en gang skulle sendes tilbake til utvalget uten votering. Denne gangen aksepterte vi ikke videre trenering, men vi tapte dessverre voteringene mot posisjonens stemmer. Det synes vi var synd, fordi bl.a. saken om leksefri skole hadde fortjent å bli belyst og forsøkt i samarbeid med aktører tilknyttet skolene, i tråd med intensjonen i vårt forslag. Rødt vil følge opp saken videre.

Sak PS 1920 Bosetting av flyktninger 2020

En uke i forkant av endelig behandling av denne saken sendte vi pressemelding og innlegg til Askøyværingen for å belyse viktige realiteter. Saken kom dessverre i skyggen av bråket rundt behandlingen av byvekstavtale, men prosessen fra utvalg for oppvekst og levekår til endelig behandling i kommunestyret ble følgende:

Angående politisk sak om bosetting av flyktninger i 2020, behandlet i utvalg for oppvekst og levekår, vil jeg (Inge Abrahamsen) bemerke følgende som jeg tok opp i møtet og som vi vil følge opp i kommunestyret:

I saken fremkommer det at: «Askøy kommune mottok den 24.10.19 anmodning fra Integrerings- og Mangfolds Direktoratet (IMDi), om bosetting for flyktninger for 2020.»

Denne anmodningen, som blant annet ber om at Askøy tar imot tre enslige mindreårige flyktninger ble altså mottatt av Askøy kommune lenge før budsjettbehandling. I budsjettet ble det som kjent kun lagt inn midler til å videreføre Grønebrekka ut dette halvåret. Etter det er det ikke avsatt midler til dette viktige tilbudet. I den tidligere debatten ble det opplyst fra Askøy kommune at det trolig ikke var behov og grunnlag for å videreføre Grønebrekka. Dette var dermed posisjonens viktigste argument for å i praksis vedta en styrt avvikling av Grønebrekka i sitt budsjett som ble vedtatt.

Det ble altså ikke informert av Askøy kommune at det var kommet en anmodning fra IMDi som kunne gi integreringstilskudd til å blant annet å drifte Grønebrekka videre med tre nyankomne enslige mindreårige flyktninger, selv når det ble etterspurt. Dette er svært alvorlig!

Og ikke nok med det, så kommer posisjonen i utvalget med et forbehold i sitt svar til IMDis anmodning: «(...) men det forutsetter at kommunen har et tilrettelagt tilbud for enslige mindreårige.» Det hadde det jo vært om de ikke i sitt budsjett hadde vedtatt en styrt avvikling i 2020!

Saken er opprørende, både med tanke på tilbakeholdt informasjon fra kommunen og forbeholdet som nå legges inn politisk.

Resultatet ble heldigvis at rådmannens innstilling ble vedtatt uten dette forbeholdet (satt i parentes under) som ble fremmet av høyresiden i forrige uke. Del 1 av vedtaket ble dermed:

Askøy kommune skal i 2020 bosette til sammen 32 flyktninger. Tre av plassene forbeholdes enslige mindreårige over 15 år, (tatt ut: forutsatt at man har et tilrettelagt tilbud for enslige mindreårige). Kommunen vil være fleksibel i å endre aldersgruppe for enslige mindreårige om behovet endrer seg. Utgifter til bosetting skal finansieres av integreringstilskuddet og andre tilskuddsordninger for flyktninger. Familiegjenforente kommer i tillegg.

Vårt felles tilleggsforslag med SV og MDG fikk dessverre bare forslagsstilleres egne stemmer. Vår kritikk ang. å ikke bli informert om anmodning fra IMDi ble besvart av administrasjonen, men gjorde oss ikke særlig klokere. Ordfører la ikke opp til flere oppfølgingsspørsmål.

Tilleggsforslaget som dessverre ble nedstemt:

Nytt pkt 2. Kommunestyret understreker at Askøy kommune både har kompetanse, kapasitet, evne og vilje til å ta imot langt flere mennesker til bosetting enn det staten ber oss om.

Nytt punkt 3: Kommunestyret erkjenner at forholdene på i Moria-leiren på Lesvos er totalt uforsvarlige, og at Hellas alene ikke klarer oppgaven ved å motta så mange flyktninger som kommer til landet via Middelhavet. Som et akuttiltak sier Askøy kommune seg villig til å motta 15 flyktninger direkte fra Lesvos. Kommunestyret ber regjeringen i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger, legge til rette for at dette kan skje så snart som mulig.