Mer likhet og samhold

Alt du skriver om likhetsprinsippet, om at land med små forskjeller har en rekke kvaliteter, er utrolig flotte ord. Det handler om felles identitetsforståelse, tilhørighet og samhold. Som du påpeker er det helt riktig at forskning viser at befolkningen i land med små forskjeller har bedre helse, opplever mindre kriminalitet og har langt større tillit til hverandre.

Både i fellesskolen, som du nevner, og på andre samfunnsområder er bredde og mangfold også en viktig samfunnsverdi, fordi det vil være bedre ressursutnyttelse når alle får bidra på sikt. Et høyere solidarisk nivå, et klasseløst samfunn, kan samfunnsøkonomisk styrke Norge og bidra til økt livskvalitet for alle. Vi er nok enig, men den rødgrønne regjeringen med AP og SV praktiserer overhodet ikke en fordelingspolitikk som er verdig venstresidens idealer.  

Den rødgrønne regjeringen har vunnet valget på lovnader om mer rettferdighet og mindre forskjeller mellom folk i Norge. Dere har nå styrt landet sammenhengende i sju år. Hvorfor har vi da lederlønnsfest i staten? Toppsjefene i staten har en millionsnittlønn. Selv om dere praktisk talt har myndighet til å diktere lønnen de får, fikk de i fjor en lønnsøkning på 17,56 prosent. I det påfølgende lønnsoppgjøret for vanlige folk nektet dere å gi barnehageansatte, lærere og sykepleiere en anstendig lønnsøkning på fire prosent. Og mens de 900 Statoil-lederne får beholde sine lukrative pensjonsordninger, knebles oljearbeiderne med lockout når de prøver å beholde sine.

De 10 prosent rikeste i Norge eier hele 70 prosent av all finansformue, en drastisk økning fra 80-tallet da de eide 49 prosent. Alle barometre for offentlig realøkonomi i kommunene, der det er tatt høyde for prisvekst, viser at det dere kaller å styrke kommuneøkonomien i realiteten er å redusere fellesskapets tjenestetilbud. Det gir dermed mindre likhet og samhold for vanlige folk, der de bor. I vår folkevekstkommune Askøy trenger jeg knapt å argumentere for dette. Høyre, FrP og KrF lokalt har bl.a. tildelt skolene desidert minst ressurser per elev i Hordaland. Samtidig ser vi at det budsjettet kommunen vår får av statlige overføringer til lovpålagte velferdstjenester overhode ikke strekker til i utgangspunktet, enn hvor mange verdiskapende arbeidsfolk som bidrar på jobb og i frivillige organisasjoner.

Når dere lar denne urettferdigheten få bre om seg, kan det paradoksalt nok underminere den politiske oppslutningen om felles velferdsløsninger. Vanlige arbeidsfolk får gjennom velferdskutt stadig mindre igjen for verdiskapningen av sitt arbeid, mens de rikeste blir stadig rikere og fremdeles får betale en altfor lav skattesats. Ja, hvorfor skal man da finansiere offentlig velferd gjennom spleiselag? Dette retoriske spørsmålet kommer dessverre Høyre til å vinne valget på. Det vil føre til at dem de stempler som trygdemisbrukere må klare seg med 70 kroner dagen, tiggeforbud og kutt i sykelønn. Det vil bidra til å føre skam over på mennesker som minst fortjener det, folk som av ulike grunner befinner seg i vanskelige livssituasjoner. Fellesskolen som skal sikre alle like muligheter fra starten, men som ikke gjør det fordi kommunene ikke har ressurser nok til tilpasset opplæring, vil de privatisere og elitisere.

Et lite lys i tunnelen er det at flere av dem som ønsker et mer solidarisk Norge begynner å få øynene opp for Rødt. Vi er alternativet for dem som synes at regjeringen ikke leverer, men som for alt i verden vil unngå at Siv Jensen og Erna Solberg skal styre landet. For å bekjempe fattigdom og sikre mer likhet og samhold vil Rødt kreve makslønn på 1,5 millioner. Det er et helt konkret tiltak som vil gi en langt større effekt enn å skrive til lokalavisen på Askøy at dere bare mener noe om lederlønn. Når dere sitter i posisjon til å gjøre noe, er det det som teller.