Hvordan Askøy svikter Moria

Flyktningleiren Moria er brent ned. Med 13.000 mennesker i en leir bygget for 3000, var situasjonen uholdbar lenge før korona og lenge før det brant. På Stortinget har Rødt gang på gang stilt forslag om solidaritet med Hellas og hjelp til barn som er i flyktningleirer, men blitt stemt ned. Regjeringens tilbud om å håndplukke 50 av de totalt 13.000 menneskene i en håpløs situasjon, er skammelig.

Brannen i Moria var en varslet katastrofe, så på Askøy har vi gang på gang prøvd å få kommunen til å ta et klart standpunkt om at vi ønsker å bidra, gjennom spørsmål i interpellasjoner til ordfører og forslag. Høyresiden har konsekvent stemt forslagene ned.

Grønebrekka, et viktig bosted for enslige mindreårige flyktninger på Askøy, har med årets budsjett blitt nedlagt. Det ble gjort av de styrende partier ut fra en påstand om at det ikke var behov og grunnlag for å videreføre tilbudet, til tross for at barna som bodde der kalte det sitt hjem. Det ble ettertrykkelig gjentatt at det ikke ville være noe behov fremover. Med tanke på verdens enorme behov for å hjelpe barn på flukt, eksempelvis fra den nå nedbrente Moria-leiren, er dette en absurd påstand.

Det mest alvorlige var det som aldri ble sagt før nedleggelsen av Grønebrekka: Uten at kommunestyret fikk vite det, hadde Askøy kommune den 24.10.19 mottatt en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bosetting av flyktninger for 2020, deriblant enslige mindreårige. Dette kom først til behandling etter at Grønebrekka var tapt, og dermed hadde høyresiden skaffet seg et nytt argument for en streng linje: “Askøy har ikke kapasitet”. Det må legges til at det med forespørsler fra IMDi følger midler om en takker ja. Økonomi trenger altså ikke å hindre vår hjelp.

Så begynte saken om Moria å få sitt fortjente fokus. I et digitalt kommunestyremøte 30. april hadde Askøy kommune fått oppropet “Evakuer barna fra Moria nå”, støttet av en rekke humanitære organisasjoner. Vel hundre kommuner hadde allerede signert. Da undertegnede i starten av møtet foreslo å få det opp som sak, valgte utrolig nok ⅓ av kommunestyret å bruke sin mulighet til å avvise å få det på sakslisten. Det gjorde at vi måtte vente til neste møte 7. mai for å be om å få det opp først 28. mai. Flertallet valgte så å ikke støtte oppropet.

Høyresidens argumentasjon ble nå at dette ikke er noe som kan avgjøres lokalt, men sentralt. Ordførers svar på en av interpellasjonene fra SV, MDG og Rødt om å få opp sak for å tilby vår hjelp og kompetanse lokalt, var: “Ordfører forholder seg til ordinære prosesser for innmelding av kapasitet til mottak av flyktninger og vil ikke løfte særskilt sak om dette”.

Da interpellasjonen omsider kom opp i utvalg for oppvekst og levekår 26. august, og vi foreslo at rådmannen skulle fremme sak om Askøys mulighet til å tilby bosettingsplasser til barn som hentes fra Lesvos, ville ikke høyresiden, inkludert Venstre og KrF, støtte forslaget fordi de "ikke trodde det ville endre noe". Hva var det egentlig å tape, bortsett fra å være i Frps jerngrep på Askøy? Selvsagt er det viktig at en stor kommune som Askøy bruker sin mulighet til å påvirke sentrale myndigheter.

Rødt Askøy spør: Når ordførere i kommune etter kommune rykker ut for å tilby å hjelpe barn fra Moria, hvor er da vår ordfører? Når de fleste store kommuner i Norge velger å signere oppropet, hva skjedde da med Askøy?

Rødt krever svar, og at Askøy tar sin del av ansvaret. Det er ingen skam å snu, så ny interpellasjon med forespørsel er sendt til ordfører. Vi oppfordrer Askøys befolkning å signere oppropet på Redd Barna sin nettside og fortelle alle folkevalgte at vi ikke vil tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.

Inge Abrahamsen