Frihet til å skate

I det siste kommunestyremøtet før sommeren fikk Rødt gjennomslag for at det utredes beliggenhet for permanent skatepark på Askøy. I den forbindelse skrev Rødts gruppeleder i kommunestyret, Inge Abrahamsen, dette leserinnlegget om skating i lokalavisen.

Forslaget om skatepark ble først fremmet i utvalg for oppvekst og levekår. Før det igjen har Rødt tatt dette opp i både spørrerunder og debatter uten å få helt napp. Nå kan det se ut som det bites litt mer på kroken. 

Undertegnede har studert og prøvd ut skateparker andre steder, bl.a. den som Bergen kommune har bygget i Fyllingsdalen. Det politiske forslaget som gikk enstemmig igjennom kan forhåpentligvis bli startskuddet til at noe lignende kan bygges på Askøy.

Så hvorfor trenger vi et slikt tilbud på Askøy? Jo, fordi skating kan passe for alle, med ulike kjønn og aldre. Man kan ende opp med å bli god, men det i seg selv trenger ikke å være målet. Noen mener skating er idrett, andre heller mer mot kultur. Jeg vil hevde at det kan det være begge deler ut fra hvordan man selv føler det. Skating trenger nødvendigvis ikke regler. Mange som blir glad i det får derfor stor frihetsfølelse. De opplever mestring, glede og sosialt fellesskap når de møter likesinnede. 

Skating på Askøy kan være et tilnærmet gratis lavterskeltilbud. Utstyr til å prøve ut med er det fullt mulig å låne ut gratis gjennom BUA. En skatepark kan dessuten benyttes til BMX-sykkel, sparkesykkel, rulleskøyter og parkour. 

De gangene jeg har reist til skateparken i Fyllingsdalen har jeg hatt med meg min 10 år gamle sønn. Når jeg som 41-åring har hatt noen fall der, har det straks samlet seg ungdommer rundt for å spørre om det gikk bra. Da min sønn også tok en litt for dristig sjanse, så kom det en annen far til med isspray. 

Slik kan altså skatere være, til tross for at det var totalforbud mot å selge, kjøpe og stå på rullebrett i Norge fram til 1989. Jeg husker da forbudet ble opphevet. Jeg var omtrent like gammel som min sønn er nå. Vi prøvde i ettertid å bygge noen ramper, men de endte opp med å bli fjernet. 

Den midlertidige rampen som nå er satt opp på Kleppestøkaien, med iherdig innsats fra ungdommer i Askøy Rulleklubb, viser hvilket potensial det er i at Askøy kommune legger til rette for slike møteplasser. Ungdommene har strømmet til. 

Nå fortjener disse ungdommene at deres engasjement videreføres med politisk handling. De må få tilbud om å involveres i den videre prosessen, slik at deres ønsker og behov kan ivaretas i et større permanent tilbud. I Fyllingsdalen har de fått til en slik samhandling, så i Rødts forslag er det derfor bestilt at Bergens prosess og utforming skal undersøkes som alternativ for Askøy. Kanskje vi voksne politikere skulle tatt oss en befaring sammen med ungdommens kommunestyre og Askøy Rulleklubb? 

Det er uansett gledelig å se at det nå er et samlet politisk miljø som tar tilrettelegging for skating på alvor. Nå gjelder det at ord blir til handling også etter denne sommeren og valget, slik at hvem som helst kan komme fra hvilken som helst bakgrunn og føle seg fri til å skate.