Frihet når fellesskap fungerer

Venner og kamerater, hjertelig takk for at vi i Rødt får være en del av denne viktige samlingen vi har her i dag. Takk for at vi her på Askøy står samlet om det som fungerer, selv om vi er flere partier på venstresiden, noen ganger med ulike utgangspunkt. Vi er likevel samlet her på denne dagen fordi fellesskap fungerer. Uten det hadde vi ikke hatt noen fagbevegelse å enes om, solidariske bevegelser eller arbeidernes internasjonale kampdag. Gratulerer med dagen!

Å velge fellesskap, arbeid, likhet og velferd, er å velge FRIHET
Fellesskap, arbeid, likhet og velferd er faktisk avgjørende pilarer i det som kan defineres som frihet for arbeiderklassen. Årets parole er viktig, universell og tidløs, den er kanskje mer aktuell enn noen gang.

Jeg håper ikke at det er så mange fra Høyre eller Frp her i dag, de ville nok blitt sterkt provosert av at jeg setter likhetstegn mellom dagens parole og begrepet frihet. For dem står det nemlig en mur og en motsetning mellom likhet og individuell frihet. I deres oppfatning er faktisk likhet og frihet uforenelig. Deres forbaska ufrie vei til såkalt frihet går gjennom økte forskjeller, markedstvang, privatisering og sentralisering.

Det høyresiden kaller privat frihet er faktisk privat dominans, ikke frihet for de mange, men dominans for de få.

Når Rødt trolig kommer på Stortinget etter valget vil vi være en stemme for at likhet og frihet er to gjensidigheter som positivt kan forsterke og nærme seg hverandre: Det trengs likhet og samhold for å oppnå frihet, akkurat som frihet og fravær av undertrykkelse er et premiss for å kunne kjempe for rettferdighet og likhet. En organisert arbeiderklasse er og har derfor vært en frihetsbevegelse som vi vil inngå samarbeid med og bidra til å styrke.

I fellesskap har fagbevegelsen kjempet fram retten til normalarbeidsdagen. Det har sikret oss retten til fri-tid, med det styrket selvbestemmelse for hver enkelt av oss.

I fellesskap har fagbevegelsen kjempet fram folketrygden, med det vår solidariske trygghet som skjermer vår avhengighet av de rike til å sette premisser for arbeidet og fritiden vår.

I fellesskap har fagbevegelsen kjempet fram retten til utdanning, med det en viss grad klasseuavhengighet og frihet til å kunne realisere egne liv. Her vil jeg som lærer legge til at dette vil være viktig å beholde og forsterke i videre klassekamp. Det er utrolig viktig å ta opp kampen mot for lav voksentetthet og overdreven målstyring i skole og barnehage. Det må vi gjøre for å bevare mangfoldet og bredden, for å bekjempe senere frafall i utdanning. I større grad enn tidligere er utdanning noe alle må ha for å kunne delta i samfunnet og arbeidslivet. Fellesskoleprinsippet må forsterkes gjennom variasjon og likeverdighet, ikke bare det som kan gi målbarhet for den private dominans interesser.

I fellesskap har fagbevegelsen også kjempet fram en mest mulig rettferdig lønn, tariff, med det en mulighet for flertallet til å kunne bli mette og få dekket sine viktigste behov; mer likhet til å kunne opprettholde et fungerende fellesskap.

Alt dette er strålende frihet!

Splittelse truer frihet og demokrati
Det skyer dessverre over for tiden, som vi vet i Europa og USA.

Apropos USA, la oss se enda litt nærmere på høyresidens og populismens mur mellom likhet og frihet. La oss bruke Pink Floyds analogi om fremmedgjøring fra The Wall, der det viser seg at hovedpersonen selv blir en brikke/stein i muren: Hver murbrikke som gjør at muren som skiller mellom likhet og frihet kan bygges består av hvert individ som aksepterer høyrekreftenes premiss for at frihet er det samme som privat dominans. Og når deres definisjon av frihet blir noe som splitter, ja da kan de bare sette oss sammen som mursteiner til en høyere mur. Alt som trengs er en grå sementblanding av frykt, egoisme, splittelse gjennom reduserte faglige rettigheter i arbeidslivet: Det som setter oss opp mot hverandre. Og til slutt kan det ende med at vi hver for oss, i et fragmentert flertall, forkaster fellesskap som samfunnsmodell, eller kanskje like galt med samme resultat: Vi ignorerer og tar som en selvfølge alt det fagbevegelsen og arbeiderklassen har bygget i fellesskap.

Det vi har kan da mistes. Det vi ønsker å oppnå blir umulig uten å velge fellesskap.

Og Høyre vet hvordan de kan lure folk til å tro noe annet:

Med mafiaspråk sier de at det skal lønne seg å jobbe. Det de faktisk gjør er å legge et hestehode i sykesengen din og gi deg et tilbud du ikke kan si nei til. De vil kutte din sykelønn og stønad, ta fra barna til uføre barnetillegget, selv når det ikke en gang finnes nok jobber til å velge et alternativ. Så noen må tape. Det gjør jo at det de kaller muligheter for alle, ja det blir et lotteri. Uten velferdstjenester i bunn blir det i tillegg ekstra spennende, det øker incentivene til å vinne! Kanskje blir mafia veien å gå for å overleve i framtiden? Fellesskap som fungerer, solidaritet for egen familie, men uten etikk og moral i krigen mot andre sine familiemedlemmer. Oss mot dem.

I dagens situasjon, med historisk høy ledighet og dermed mangel på jobber, mener heller Rødt at vi må gå motsatt vei for dem som står utenfor arbeidslivet: Ingen må miste dagpengene uten å ha fått tilbud om jobb eller utdanning. Nesten 30.000 arbeidsledige kan nemlig miste dagpengene det kommende året, fordi man maks kan motta dagpenger i to år. De av oss som rammes av arbeidsledighet fortjener fellesskapets hjelp i påvente av ny jobb eller utdanning.

Og så vet vi hva høyreregjeringen har gjort for å senke arbeidsledigheten. Ja, de har brukt fellesskapets penger på å gi skattelette til de rikeste. Videre tillater de at velferdsprofitører tjener penger på bl.a. omsorg og barnehagedrift, og sender overskuddet til skatteparadis. Sist, men ikke minst, klusser de med arbeidsmiljøloven, vårt aller, aller viktigste fundament. Slik blir det vanskeligere å få seg en trygg jobb.

Et av våre lokale medlemmer i Rødt her på Askøy, Eirik Nepstad, en dyktig og aktiv fagforeningsmann, er kanskje den jeg vet som enklest og best har satt ord på det som skjer:

”Jeg blir (så jævlig) irritert når arbeidsfolk stemmer på arbeiderfiendtlige partier.” Ikke irriter Eirik.

Han har dessuten grunn til å være irritert fra før. Sementblandingen til å bygge murer som splitter frihetsbegrepet fra parolen ”velg felleskap, arbeid, likhet og velferd” får stadig nye komponenter. I stedet for å stå skulder ved skulder når forskjellene øker, når det trengs mest, så sparkes det bortover, i blinde og nedover.

I et splittet samfunn med store klasseskiller har solidariteten dårlige kår. De økende forskjellene er derfor bensin på bålet som høyrepopulistene vil tenne. Vår oppgave er å bidra til en politisk bevegelse mot forskjells-Norge her hjemme, og for solidaritet med de som utsettes for stormakters krigspolitikk i andre deler av verden. Vi må organisere folk for å bekjempe imperialismen, høyrepopulismen og rasismen som vokser fram. Folks frustrasjon over avmakt og økende forskjeller må rettes oppover, og ikke nedover. Framveksten av forskjells-Norge er vår største utfordring som samfunn.

Den ufrie forskjells-vei er forresten også en udemokratisk vei: Økte forskjeller gir færre mulighet til å delta i samfunnet, samtidig som den rikeste prosenten får stadig mer makt og innflytelse over politikken. Når markedet og de med aller mest, de med regjeringens største skattelette, får bestemme mer kan det kanskje skapes vekst på kort sikt. I noen tilfeller er det kanskje bra, men for hvem? Om det treffer flertallets faktiske behov blir tilfeldig og oftest mindre avgjørende enn hvem som kan betale mest og hvilken arbeidskraft som kan jobbe mest for minst: Slik oppstår eksempelvis sosial dumping, og forsterkes med globalisering.

Naturens tåleevne, selve livsgrunnlaget vårt, kan dessuten trues av en svulmende veksttvang som aldri kan bli evig.

Kapitalismen skaper klimaendringer, splittelse av fellesskap, utrygt arbeidsliv, økte forskjeller, svekkelse i velferd gjennom privatisering og utbyttekrig.

De fire såkalte friheter i sentraliseringsprosjektet EU peker dessverre også i motsatt retning av frihet for arbeiderklassen, rettferdighet på arbeidsplassen og demokrati. EU fatter vedtak som får store konsekvenser for Norge og vårt arbeidsliv gjennom EØS-avtalen uten at vi har noen påvirkning på dette. Det er på tide å innse at EØS-avtalen truer norsk arbeidsliv. Rødt vil kreve at EØS erstattes av en handelsavtale. Vi krever dessuten åpenhet om de hemmelige forhandlingene om en eventuell TISA-avtale. Et minstekrav må være at det gjennomføres konsekvensutredninger og høringsprosesser i alle kommuner og fylkeskommuner, og at en eventuell avtale legges ut til folkeavstemning.

Sång till friheten
Etter å ha sagt dette om EU og EØS vil jeg avslutningsvis samle oss igjen om håpet og noe alle kan like, nemlig Bjørn Afzelius tekst Sång till friheten:

Du är det finaste jag vet

Du är det dyraste i världen

Du är som stjärnorna

Som vindarna

Som vågorna

Som fåglarna

Som blommorna på marken



Du är min ledstjärna och vän

Du är min tro, mitt hopp, min kärlek

Du är mitt blod

Och mina lungor
Mina ögon

Mina skuldror

Mina händer och mitt hjärta



Friheten är ditt vackra namn

Vänskapen är din stolta moder

Rättvisan är din broder

Freden är din syster

Kampen är din fader

Framtiden ditt ansvar

Du är det finaste jag vet

Du är det dyraste i världen

Du är som stjärnorna

Som vindarna

Som vågorna

Som fåglarna



Takk for meg og lykke til med dagen, fellesskapet, kampen og framtiden!