Fra hashtag til handling

#metoo-kampanjen har vist at seksuell trakassering og overgrep er et samfunnsproblem. Nå må #metoo få politiske følger.

Visste du at 1 av 10 norske kvinner blir utsatt for voldtekt i løpet av livet? At de fleste som blir voldtatt, kjenner gjerningspersonen fra før? At en tredjedel aldri snakker med noen om overgrepet? At 123 000 arbeidstakere opplever seksuell trakassering på jobb hver måned? At 2000 personer bor på krisesenter i Norge i løpet av ett år?

Tallene er dramatiske, trolig er det store mørketall i tillegg. Etter at debatten om #metoo har rast nesten et halvt år, er det på tide å gå fra å snakke om problemet til å diskutere løsninger. Rødt har derfor fremmet et representantforslag for Stortinget, som inneholder syv tiltak mot seksuell trakassering:

1. Kunnskap om grensesetting, kjønnsroller, seksuell trakassering og voldtekt må inngå i utdanningen av lærere, barnevernspedagoger, politi, helsefaglige profesjoner, sosionomer og barne- og ungdomsarbeidere.
2. Barneskoler ungdomsskoler og videregående skoler skal gjennomføre obligatorisk undervisning og diskusjon om grensesetting, kjønnsroller, seksuell trakassering og voldtekt for elevene. Lærere må få tilbud om relevant videreutdanning slik at de kan undervise i dette.
3. Det må sikres et lavterskeltilbud i alle kommuner med tverrfaglig kompetanse for personer som er utsatt for voldtekt og andre seksuelle krenkelser.
4. Det trengs en utredning av hvordan arbeidet mot seksuell trakassering kan styrkes i HMS-arbeidet, både gjennom Arbeidsmiljøloven og i forskrifter. Utredningen skal innbefatte den lovpålagte opplæringen av verneombud og ledere.
5. Det bør nedsettes et offentlig utvalg som kartlegger omfanget av seksuell trakassering i arbeidslivet, undersøker hvilke faktorer som påvirker faren for trakassering, og foreslår tiltak som minsker denne risikoen.
6. Det bør iverksettes en nasjonal informasjonskampanje i regi av Likestillings- og diskrimineringsombudet om seksuell trakassering.
7. Likestillings- og diskrimineringsnemnda må få kompetanse til å håndheve saker om seksuell trakassering.

Om forslagene får flertall eller ikke er opp til de andre partiene.


På Askøy, i fjor, henviste Rødt bl.a. til den dystre statistikken da vi gjennom en interpellasjon med et påfølgende politisk forslag, fremmet å gjenopprette Askøy kommunes likestillings- og mangfoldutvalg.

Her er noe av det vi gjorde kommunestyret oppmerksom på:

I Askøy kommune hadde vi et likestillings- og mangfoldsutvalg, inntil det i kommunestyret 30. april 2015 ble vedtatt nedlagt.

Likestillings- og mangfoldsutvalget (LIU) skulle aktivt sette likestilling og mangfold på dagsorden i politiske fora og som pådriver i samfunnet, som tjenesteprodusent og som arbeidsgiver. Dette skulle LIU utføre i kraft av sin rolle som rådgivende organ og som kontroll-, informasjons- og kontaktorgan.


LIU skulle videre arbeide for -, og se til at kommunelovens og likestillingslovens intensjoner ble fulgt opp når det gjaldt en balansert kjønnsfordeling i utvalg, styrer og råd. Ifølge likestillings- og mangfoldsplanen er utvalget et fast utvalg, opprettet etter kommunelovens §10. Mandatet er definert i kommunens reglement for folkevalgte organ.

En viktig oppgave for utvalget skulle jo vært å følge opp likestillings- og mangfoldsplanen. Denne har gyldighetstid frem til og med 2016. Prosessen med rullering burde derfor vært satt gang. At en slik rullering er viktig illustrerer for eksempel at et så viktig og aktualisert område som holdningsarbeid mot voldtekt og seksuelle krenkelser av kvinner i liten grad er omfattet av nåværende likestillings- og mangfoldsplan. I tillegg ser vi dessverre behov for kontinuerlig likestillings- og inkluderingsarbeid for å bekjempe bl.a. rasisme. Både med hensyn til menneskelige konsekvenser og samfunnskostnader er et slikt arbeid viktig for kommunen vår.

Forslaget ble nedstemt, og etter vårt syn bagatellisert som mindre viktig å bruke ressurser på. Vi mener at et slikt arbeidsutvalg kunne hatt en viktig rolle i det ekstremt viktige arbeidet. Kun SV og MDG støttet Rødts forslag, men ville vi nå på andre siden av #metoo fått flertall?

Vi gir i hvert fall ikke opp, for på lørdag 3. mars har Rødt nasjonalt aksjonsdag som handler om rettssikkerhet for kvinner. I denne forbindelse stiller Rødt Askøy opp for å møte publikum og dele ut materiell på Kleppestøkaien fra kl. 12.00. Vel møtt!

Torill Frøise, nestleder i Rødt Askøy
Inge Abrahamsen, gruppeleder for Rødt Askøy i kommunestyret


Se også Rødt sin kampanjeside for Rettssikkerhet for kvinner.

Dette innlegget stod også på trykk i Askøyværingen 1. mars 2018