En krevende tid for Askøy med høyresidens budsjett

Ordfører, budsjett og økonomiplan er Askøys viktigste sak. Det er den saken som legger føringer for hva slags politikk som er realiserbar framover, som til syvende og sist avgjør hva som kan bestå, hvem som kan motta tjenester, få hjelp og hva som skal veie mest. I tillegg til at det åpenbart består av mange tall og kroner, har det selvsagt verdier utover det tellelige. Særlig for en kommune med dårlig råd må man på den ene siden ta noen verdivalg, samtidig som man i utgangspunktet kan ha svært lite handlingsrom. Dette kan dessverre være økonomiens umenneskelige logikk. Kortsiktig lønnsomhet eller såkalt innsparing kan gå på bekostning av menneskelige behov for å kunne delta med sine verdier i samfunnet.

Sammen med AP, AL og MDG har Rødt kommet fram til et budsjettforslag som i minst mulig grad kutter i de tjenestene folk har behov for. Vi har valgt å gå inn i et felles budsjettarbeid for å vise at det finnes et realistisk alternativ til rådmannens harde kuttforslag, der lovlighetsgrenser dessverre utfordres, der barn, unge, eldre, ansatte og sårbare mennesker påføres større utrygghet. Denne utryggheten veid opp mot eiendomsskatt, har gjort at vi uten tvil har landet på å gjeninnføre eiendomsskatt med sosial profil.

Når det skal kuttes går det alltid utover de svake, sies det. I en kommune gjør det selvsagt det, i og med at det en kommune stort sett driver med er å tilby mennesker nødvendige eller lovpålagte tjenester. I dette ligger selvsagt mange fine ting, allmenn tilgang til kultur for eksempel. En kommune driver stort sett med alt som er nødvendig, men ikke økonomisk lønnsomt. Kortsiktig. Hvis vi av den grunn hadde sluttet med tjenester offentlig, eller hvis vi av den grunn blir tvunget til å kutte alt inn til beinet, da gjør vi faktisk lokalsamfunnet fattig og ulønnsomt. Det å bruke midler på barn og unge er en trygg investering.

Jeg har tidligere sagt og skrevet at Askøys økonomi i verste fall kan trumfe demokrati og behov for våre innbyggere. Uten eiendomsskatt mener jeg faktisk at dette er en realitet for Askøy. Vi har f.eks. sett at urealistisk budsjettering regelrett fører til at politiske vedtak ikke lar seg følge opp. Det har f.eks. vært en umulighet å opprettholde lovkrav for barnehagebarn med behov for spesialpedagogisk hjelp eller nedsatt funksjonsevne - selv om hele kommunestyret har vedtatt det motsatte - fordi kun mindretallet har klart å få nødvendige midler som det koster inn i budsjettet. Det hjelper faktisk ikke å komme med ord som “omstrukturering” eller “effektivisering” når det handler om barn med rett og behov for individuell oppfølging. Da er det eneste riktige ordet “tiltak”, så vi sørger derfor for at dette ligger inne i vårt forslag med tilstrekkelige summer, fordi det er noe vi må.

Når det gjelder barn med spesielle behov bevilger vi derfor følgende:

Ressurser til barn med spesialpedagogisk hjelp (2.050.000),

Individuell tilrettelegging (1.000.000)

Støtte minoritetsspråklige barn (50.000)

Ergoterapeut barn og unge (350.000)

...utover rådmannens budsjettforslag.

Måter lokaldemokratiet vårt kan svekkes av umulig økonomi kan handle om minst to ting:

1. Når økonomien gir svekket tillit fra befolkningen. Ja, vi lover og lyver faktisk når vi har gode intensjoner og ønsker som finansieres med monopolpenger. Og hva med tilliten hos de ansatte, som selvsagt føler på frykt, og som i høringssvar til budsjett uten eiendomsskatt uttrykker at de opplever en varslet katastrofe? Hva skjer med tilliten til dem, vår viktige kompetanse?
2. Når økonomien setter menneskelige behov opp mot hverandre, når den skaper usikkerhet i lokalsamfunn, når folk i vanskelige situasjoner settes opp mot hverandre, beveger vi oss inn i et farlig mørke med splittelse. Når rådmannen foreslår å legge ned tre skoler, kan det føre til at lokalsamfunn blir satt opp mot hverandre. Når det blir foreslått å kutte i ytelser til de som har aller minst, da kan det ødelegge fellesskap og solidaritet der trengs mest.

I vårt budsjettforslag sørger vi for å opprettholde skolestruktur, opprettholde drift og vedlikehold av 17 skoler, opprettholde Grønebrekka for enslige mindreårige flyktninger, ikke på noen som helst måte redusere sosialhjelp og holde barnetrygden utenfor beregningsgrunnlaget. Vi vil heller ikke øke SFO-satsene.

Ja vi vet, og vi har hørt, at inntektene fra eiendomsskatt ikke utgjør en veldig stor del av hele Askøys budsjett. Men jammen utgjør den omtrent hele den delen som kan hindre svært harde kutt i førstelinjetjenester direkte knyttet til sårbare barn, til mennesker i vanskelige livssituasjoner, til eldre, til kunnskap, til trygge miljø, til kultur, til mye som utgjør lim til fellesskap som fungerer. Det fungerer for folk. Det fungerer for samfunn, og det fungerer for samfunnsøkonomi.

Er det forsvarlig å kutte i folkehelse? Av de postene vi mener det ikke kan kuttes i har vi lagt inn følgende:

Opprettholde prosjekt kreftrehabilitering og prosjekt hjertesvikt

Opprettholde stilling folkehelsekoordinator

Opprettholde fritidstilbud funksjonshemmede

Opprettholde frisklivssentralen

Styrke familiehelsetjenesten

Er det forsvarlig å kutte i eldres og funksjonshemmedes tilbud? Ikke slik rådmannen foreslår. Vi legger inn:

Beholde hukommelsesteam

Ikke sommerstenge avdeling Kleppestø sykehjem

Opprettholde tre dagsentre

Opprettholde årsverk ergo/fysioterapi

Opprettholde ernæringsfysiolog

Opprettholde 1,5 årsverk habilitering/rehabilitering

Ikke flytte brukergruppe Furubakken - ikke redusere 10 kortidsplasser

Er det på noen som helst måte forsvarlig, bærekraftig og samfunnsøkonomisk å kutte i tilbud for barn og unge og i kulturelle møteplasser? Vi mener nei og legger inn følgende:

Opprettholde miljøveiledere i skolene - Det er et stort behov.

Opprettholder forsvarlig bemanning PPT (0,7 årsverk + 750.000 til tilfredsstillende saksbehandlingstid)

To nye stillinger til barnevernet

Opprettholde tilbudet til bibliotek og kulturskole

Beholde den kulturelle bæremeisen og kulturelle skolesekken

Beholde ungdomshuset Ungflimmer med full styrke - Mange er tilknyttet dette tilbudet

Opprettholde Flere farger

I vårt budsjettarbeid har vi vektlagt noen verdier utover det tellelige. Ting som virkelig teller for Rødt er:

• Folks frihet til å kunne delta i fellesskap - Første bud i politikk er da å jobbe for at ingen har for lite, særlig utsatte barn.
• Solidaritet og rettferdighet. De som har minst trenger mest. Vi som har mye eller nok kan hjelpe å løfte de som trenger det mest.
• Oppfylle lovkrav - slik vi ser det har dette års budsjett og rådmannens forslag som bygger videre på det uten eiendomsskatt utfordret dette.
• Trygghet - for folk og for ansatte.
• Ansvarlighet og realisme. Gode tjenester utført av dyktige ansatte koster penger. Slik er det. Ting kan effektiviseres, men ikke uten dialog og forsvarlighet.
• Kunnskap
• Fellesskap (fordi fellesskap fungerer)
• Samfunnsøkonomisk bærekraftighet.

Vi må ikke glemme de som kommer etter oss. En dag skal de ta vare på oss hvis vi gjorde det vi kunne.

Takk for meg, ordfører.