Det som teller i skolen

Ja, vi er to partier med svært ulik politikk, at vi settes opp mot hverandre kan forhåpentligvis være opplysende for folk i et demokrati når det nærmer seg valg, kanskje også etter valget, nå som både skolevalg og lokal meningsmåling indikerer at Rødt kan komme inn i kommunestyret for første gang. Om Høyre er av samme oppfatning er jeg sannelig ikke sikker på.

I budsjettdebatter, ofte om sammenhengene skole, lærertetthet, eiendomsskatt og andre tiltak for bærekraftig vekst, har i hvert fall partiene til venstre for AP fått vite at vi ikke har peiling på næringslivet (som vi vil ødelegge), at vi er sutrete og at vi kommer med uriktige påstander. Vi har dessuten fått streng beskjed om å slutte å snakke skolen ned, to ganger. Jeg har ikke tenkt å påstå at Høyre og ordfører Siv Høgtun mangler peiling på skole eller bare vil snakke f.eks. skatt og velferd ned, men jeg vil bruke min rett til å konfrontere Høyre sin retorikk og skolepolitikk.

Et lurt sted å begynne er med fakta. Askøy kommune bruker 74.765 kr. i året per skoleelev. Landsgjennomsnittet er 86.070 kr. I en klasse på 25 elever gir det 226.100 kr. mindre å rutte med i året. At vi har Hordalands laveste driftsbudsjett i skolen påvirker lærertettheten og dermed muligheten til å se hver enkelt elev, ikke minst de som aller mest trenger å bli sett, hørt og hjulpet. Av mange hundre dyktige fagpersoner som jobber tett med elever hver dag i skolen, har jeg ikke møtt en eneste en som er uenig i det.

Forskningen viser forresten også at spesielt yngre elever, faglig svake elever, gutter og innvandrerelever gjør det bedre i mindre klasser. Ikke minst viser flere undersøkelser at de positive virkningene av mindre elevgrupper er varige gjennom høyere utdanning og arbeidslivet. Det er et stort tankekors i forhold til det alvorlige problemet vi har med frafall i videregående skole og framtidens behov for lokal arbeidskraft på Askøy. Blir dette bedre i framtiden med lav lærertetthet, får vi økte skatteinntekter og lavere sosialbudsjetter?

Når Askøy Høyre motsatt, men kortsiktig, viser til snevre tellbare resultater og en utvalgt skoleforsker, og påstår at det ikke bare er penger og lærertetthet som gir en bedre skole, da får de ikke feil. Når Askøy Høyre viser til at de har brukt store summer på fine skolebygg, da får de heller ikke feil. Askøy Høyre får ikke feil når de sier at tilskuddene til etter- og videreutdanning har økt, selv om de da tar æren for noe som er statlig finansiert. Ingen kan beskylde dem for ta feil, men Høyre diskuterer bevisst ikke saken. Gjennomsnittlige målbare resultater, sier noe, men langt fra alt. Ja, resultatene sier at vi til tross for elendig politisk satsing har dyktige fagfolk i skolen (som Høyre mener må etter- og videreutdannes og vurderes av sine elever), at mange elever presterer på det som kan telles, men også hvor de begrensede ressursene plasseres, nemlig der måleapparatet for tellbare resultater står. Hvem betaler prisen for det? Så langt har de elevene som trenger ressursene mest, de som ikke kan gi de tellbare resultatene, betalt den prisen.

Høyres målstyring av skolen tar ikke hensyn til de elevene som trenger litt ekstra starthjelp og oppmerksomhet, til de som av ulike årsaker fikk en uønsket start på livet, de som trenger en helsesøster (eller helsebror) å snakke med om helgen. Den tar ikke hensyn til samhold, demokratiforståelse, muligheten til å kunne delta i samfunnet og oppbygging av selvtillit gjennom mestring for å klare seg senere i livet. Høyres målstyrte skole tar ikke hensyn til framtiden og nåtidens muligheter for inkludering av barn, men gjør politikk og skole til et omdømmeprosjekt. Dette omdømmeprosjektet er de frekk nok til å benytte til egen politisk vinning.

Rødt vil gå motsatt vei av Høyre i skolepolitikken. Vi vil gjøre det som trengs for å øke ressursene til skoledrift, vi vil innføre bemanningsnorm og vi vil satse på de verdiene som teller, ikke bare det som kan telles. Å gi skolene midler til økt lærertetthet og viktige ressurspersoner som bekjemper mobbing og støtter elever sosialt, deriblant helsesøstre og miljøarbeidere, er mulig. Det kan redusere veksten noe i kommunen på kort sikt, men gjøre at vi vokser mer bærekraftig ved å slå ring rundt vår tids viktigste framtidsinvestering: barn og kunnskap til å delta i samfunnet.

Inge Abrahamsen, Rødt Askøy