Det som kan telles, eller det som teller?

Askøy kommune går med overskudd, men har høy gjeld. Den er faktisk høyest i Hordaland. At det blant annet brukes minst penger per elev i Hordaland i Askøyskolen får konsekvenser for bærekraften i lokalsamfunnet vårt. Frekt er det da når rådmann og varaordfører dresserer seg med heder når de presenterer et årsregnskap for Askøy kommune med 32,7 millioner kroner i overskudd. Prisen for dette resultatet er det mange dyktige og tålmodige mennesker som betaler hver dag på jobb. Flere barn, voksne og eldre får et begrenset velferdstilbud, ikke av mangel på arbeidsinnsats, men ressurser, hender og mennesker.

Vi satser på skolen, sier Høyre med jevne mellomrom. Så ramses det opp en rekke tiltak som ikke gjennomføres av dem, men ansatte, elever og foreldre i skolen. Det Høyre og opposisjonen har ansvar for, rammer til at fagfolk skal kunne gi et godt innhold med kvalitet i skolen, sviktes. Et eksempel på det, som godt kan trekkes fra de 32,7 millionene, er følgende: Da lærerne på Askøy gikk ut i streik, sparte kommunen 3,7 millioner kroner. Bare en brøkdel av disse pengene ble tilbakeført til skole og undervisning.

Ellers er tilstanden i Askøyskolen at det mangler 50 lærere sammenlignet med landsgjennomsnittet. Skoler og barnehager mangler rett og slett vaktmestre og vil forfalle, de har langt under anbefalt norm av helsesøstre. PPT er på felgen. I skolen er det snart ikke mer å kutte, selv om det på et vis skjer ved elevvekst uten tilføring av ressurser.

Den siste tiden har vi sett en kraftig reduksjon i kulturtilbud for alle aldersgrupper på Askøy. Et eksempel på det er et folkebibliotek uten råd til biblioteksjef, og med kun 4,4 årsverk. Begrensede åpningstider på selveste folkebiblioteket i et kjøpesenter av kveldsåpne, kanskje snart søndagsåpne, butikker, er et paradoks. Bibliotekets mulighet til å besøke skoler på dagtid er dessuten begrenset. Rødt er mektig imponert over de ansatte på Askøy folkebibliotek som med disse rammene, innenfor den tiden de har, gir et godt og kreativt tilbud. Tenk hva de kunne fått til med de ressursene de skulle hatt ifølge loven!

Askøy må få vokse litt saktere og grundigere. I tillegg er det nødvendig at bedriftene får bidra med eiendomsskatt når de etablerer seg i en vekstkommune. At høyresiden av ideologiske grunner ikke vil innføre dette er vanskelig å forstå når vi ellers ser hvordan kommunen får dekket sine utgifter lokalt fra folk flest, selv de med lav inntekt. Samlede kommunale avgifter i Askøy kommune har jo økt betraktelig. De ligger nå på et gjennomsnitt på cirka 12.000 kroner i året, nesten 4.000 kroner mer enn i Bergen. Prisen på hel plass på SFO på Askøy er i dag 2884 kroner i måneden, langt over landsgjennomsnittet og blant de dyreste i Hordaland. Videre kan vi nevne barnehagesatser, heldigvis med makspris, men med for høye cirka 2500 kroner, og bompenger: 8100 kroner i året per bil husstanden er avhengig av for å komme seg på jobb, få barn til barnehager, fritidsaktiviteter osv.

De politiske partiene på Askøy står i kø for å berømme det som kan telles i regnskapet. Det er fint og bra, men hva med det som teller? Og hva skjer med Askøys gjeld på 2,5 milliarder kroner når renten stiger? Er det de unge i dagens skole som må ta den regningen også?

Inge Abrahamsen, Rødt Askøy