Bemanningen i barnehager og skoler må økes

Bemanningssituasjonen i Askøys barnehager og skoler har i en periode på åtte år med høyresiden i posisjon vært en skandale.

Etter forespørsel i Utvalg for oppvekst har vi nå fått vite hva regningen på etterslepet fra våre forgjengere Høyre, Frp og Krf er på. Siden den forrige posisjonen har stemt ned forslag om å utrede konsekvenser når de selv styrte, har det vært nødvendig for Rødt i kommunestyret og den nye posisjonen å nå få fakta på bordet. 

Barnehagene har siden 2009 opplevd en reduksjon uten sidestykke, elegant kamuflert gjennom tiltak som justering av telletidspunkt for 3-åringer, kriteriebasert driftsbudsjett, merinntak av barn gjennom maksimal utnytting av godkjent leke- og oppholdsareal, redusert åpningstid, fjerning av matservering og selvsagt bemanningsreduksjon. Barnehagene har i perioden hatt nedskjæringer tilsvarende 43 årsverk sett opp mot antall barn. Oppå dette ligger økte krav til kvalitet på tjenestetilbud og pedagogisk innhold. Prisen for å øke bemanningen i barnehagene på Askøy til anbefalt nasjonal norm er på 26,6 millioner. Av 428 kommuner i Norge viser kommunebarometeret at Askøy er på plass nummer 406 i bemanning.

For skolene har vi fått bekreftet det vi har anslått før og under valgkampen, da vi ble møtt med beskyldninger om å svartmale situasjonen. Kostnad som brukes per elev på Askøy er 89.262 opp mot 97.081 for K-gruppe 13 (landets store kommuner utenom de fire største byene). Askøyskolen har en av landets laveste lærertettheter. Samtidig viser historikken at disse tallene ikke gir oss hele bildet: I Kvalitetsmelding Skole kan vi lese at antall elever per assistentårsverk har økt fra 66,9 til hele 91,8 i perioden 2011 til 2014. Bare når det gjelder lærertetthet vil det for Askøy koste i overkant av 33,2 millioner å komme seg opp på nivået til K-gruppe 13.  

For å få det Rødt anser å være en minstestandard for bemanning i barnehager og skoler på Askøy har vi altså fått en regning fra opposisjonen på nesten 60 millioner. Medregnet i dette er selvsagt ikke de langsiktige menneskelige og samfunnsmessige konsekvensene av kuttpolitikken de har ført over tid, vedlikeholdsetterslep og kapasitetssprengte skoler som det ikke finnes penger til å bygge ut, hvorav halvparten har brakkeløsninger. Situasjonen aktualiserer debatten vi vet kommer om eiendomsskatt.

Vi kan jo bli litt forundret når kuttkameratene i Frp nå med rette engasjerer seg så sterkt i kampen mot mobbing. Ser ikke Gangås og Frp at i tillegg til gode mobbeplaner og tiltak med oppfølging, så trengs det i aller høyeste grad opprettholdelse av bemanning? Ser man ikke at en uforsvarlig kuttpolitikk over tid har konsekvenser for barns mulighet til å bli sett, opplevelse av mestring, selvtillit og med det styrking av empati? Og ser ikke Stenseide og Frp at å ha det han kalte stålkontroll på økonomien i fjor, har kostet en pris for barn, unge og ansatte i tjenestene? 

Mens opposisjonen trolig kommer til å fortsette sitt politiske spill, skal Rødt likevel kjempe motsatt vei for barn og unge enn det de gjorde i posisjon. Rødt kommer ikke til å akseptere noen videre kutt i bemanning de neste budsjettene. Vi vil jobbe for å styre boligveksten med rekkefølgekrav i kommunen, parallelt med opptrappingsplan, på sikt bemanningsnorm, i barnehage og skole.

Inge Abrahamsen, gruppeleder for Rødt i kommunestyret og medlem i Utvalg for oppvekst