100 steder å starte

Hele heftet, med vedlegg og tabeller kan du laste ned som PDF her:

Rødts 10 viktigste prioriteringer

1. Forskjells-Norge: Styrke velferden

Helt siden Rødt ble stiftet har vi vært representert i lokalpolitikken landet rundt. Våre folkevalgte kjenner velferds-Norge på bakkeplan, ute i kommunene. Til tross for en svært rik stat, er mange kommuner presset økonomisk. Gjelden er stor og mange opplever at det er vanskelig å få budsjettet i balanse uten at det går utover viktige velferdstjenester.

Dette preger mange nordmenns opplevelse av velferdstjenestene, siden det meste av velferden ytes gjennom kommunene. Det er her folk møter velferdsstaten i hverdagen, gjennom blant annet barnehage, skole og helse- og omsorgstilbud.

Rødts lokale folkevalgte kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene av et land som svømmer i penger og nesten sliter med å få brukt dem opp. Tvert imot øker antall nye oppgaver kommunene får ansvar for fortere enn pengestrømmen fra staten. Samhandlingsreformen og innføring av pedagognorm er bare to eksempler som øker presset på de lokale budsjettene. Da blir man i praksis fattigere, selv om kommunen i kroner og øre har mer penger enn før.

Derfor er økte inntekter til kommunene en selvsagt prioritering for statsbudsjettet i 2018. For Rødt er det viktig at statens solide finanser også kommer kommunebudsjettene til gode, for det er ute i kommunene folk bor og lever livene sine.

Tiltak

Rødt foreslår å øke de frie overføringer til kommunene med 12 milliarder kroner. Tiltaket finansieres ved å øke inntektsskatt for høye inntekter og skatten som betales av utbytte fra selskaper. Se kap 5 for nærmere informasjon om skatteopplegget.

2. Forskjells-Norge: Redusere fattigdommen

For å bekjempe økende ulikhet prioriterer Rødt endringer i budsjettet som hjelper fattige pensjonister og familier med dårlig råd.

Det er for mange barn som vokser opp i familier med lite penger. Situasjonen har heller ikke blitt bedre, til tross for at skiftende regjeringer har lovet å snu utviklingen. Vårt mål er at ingen familier med barn skal leve i fattigdom. Vi kan ikke tillate at et eneste barn faller utenfor. Det er både urettferdig overfor barna, som ikke har valgt sine egne foreldre, og usunt for samfunnet som tar skade av økonomisk ulikhet.

Altfor mange minstepensjonister lever under fattigdomsgrensa. Størsteparten av dem er kvinner, ofte kvinner som har jobbet deltid. De straffes økonomisk av et kjønnsdelt arbeidsmarked og kjønnsrollemønstre som lenge har lagt opp til at kvinner skal prioritere familie på bekostning av egen økonomisk trygghet. Rødt prioriterer derfor å løfte minstepensjonen som et av flere grep i vår pakke mot fattigdom.

Tiltak

Rødt foreslår en tiltakspakke mot fattigdom på 4 milliarder kroner i Statsbudsjettet for 2018:

• Økt barnetrygd tilsvarende en tredjedel av etterslepet siden 1996, det vil si en økning på 200 kr til 1170 kr i måneden. Total kostnad på 3,1 milliarder kroner.
• Øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon fra 61 150 kr til 75 000 kr. Total kostnad på 95 millioner kroner.
• Øke særfradraget for enslige forsørgere med to ganger prisveksten. Total kostnad på 40 millioner kroner.
• Øke overgangsstønaden som enslige forsørgere med lav inntekt kan søke om, fra 2,25 G til 2,5 G. Total kostnad 260 millioner kroner.
• Gjeninnføre barnetillegget i uføretrygden. Total kostnad 38 millioner kroner.
• Øke minstepensjonen for både aleneboende og gifte/samboende med 4000 kroner i året. Total kostnad 505 millioner kroner.

Tiltakenes totalkostnad er på 4 038 millioner kroner og finansieres ved å øke inntektsskatt for høye inntekter og skatten som betales av utbytte fra selskaper. Se kap 5 for nærmere informasjon om skatteopplegget.

3. Forskjells-Norge: Få flere i arbeid

Det er lite som forsterker Forskjells-Norge mer enn arbeidsledighet. Fortsatt høy ledighet og fallende sysselsetting vil forsterke ulikheten på et kritisk tidspunkt. Dette er ikke tiden for «vente og se»-politikk. Derfor er det viktig for Rødt å gjøre mer for å bekjempe arbeidsledigheten enn det regjeringens budsjettforslag legger opp til. Den svake bedringen vi har sett i arbeidsmarkedet er ikke nok til å avblåse alle tiltak, og så lenge det finnes ledig kapasitet og viktige vedlikeholdsoppgaver som må løses, bør tiltakene videreføres.

Til tross for at det har vært mørke skyer over norsk arbeidsliv lenge, har regjeringen vært passive. Siv Jensen nye arbeidslinje er vanskelig å forstå: De som ikke kan jobbe, skal tvinges til det gjennom innstramminger for uføre, mens de som har kompetanse, helse og motivasjonen på plass skal gå ledige og vente på bedre tider.

Rødt tror ikke at arbeidsledighet skyldes manglende motivasjon, men hovedsakelig mangel på jobber. Derfor gir det ingen mening å kutte i dagpengene slik regjeringen foreslår. Det blir som å leke stolleken og tro at det blir flere stoler bare deltakerne piskes til å løpe litt fortere. Rødt vil heller prioritere å holde folk i jobb og skape etterspørsel for å stimulere til jobbvekst.

Tiltak

Derfor foreslår Rødt en rekke endringer i Statsbudsjettet for 2018:

• Øke rammene for sysselsettingstiltak: 2000 flere tiltaksplasser for helt ledige, 2000 flere tiltaksplasser for personer med redusert arbeidsevne og 500 flere tiltaksplasser for varig tilrettelagt arbeid. Total kostnad på 730,2 millioner kroner.
• Øke bevilgningen til flom-og rassikring med 636 millioner kroner.
• Videreføre deler av tiltakspakken mot ledighet som regjeringen lanserte for 2017. Dette innebærer vedlikeholdstilskudd til kommunene, sykehusene og fengslene, samt regionale utviklingsmidler. Total kostnad på 2 milliarder kroner.
• Reversere det foreslåtte kuttet i dagpengene på 350 millioner kroner.
• Øke lærlingtilskuddet med 10 000 kroner. Total kostnad 200 millioner.
• Økt satsing på bredbåndutbygging i områder uten kommersiell lønnsomhet. Total kostnad 71 millioner kroner.
• Gjeninnføre feriepenger for dagpengemottakere. Endringen har ingen effekt i 2018.
• Gjeninnføre skattefritak på sluttvederlag. Total kostnad på 48 millioner kroner. Tiltakenes totalkostnad er på 4 036 millioner kroner og finansieres ved å øke inntektsskatt for høye inntekter og skatten som betales av utbytte fra selskaper. Se kap 5 for nærmere informasjon om skatteopplegget.

4. Avslutte anskaffelsen av nye kampfly

Innkjøpet av kampfly av typen F-35 blir fastlands-Norges største investering. Rødt frykter det blir en feilinvestering av dimensjoner. Med anskaffelsen bruker regjeringen enorme summer på et fly som låser oss til å følge USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk i mange tiår fremover. I tillegg er kampflyene så dyre at det både går på bekostning av andre deler av Forsvaret og på bekostning av satsing på andre viktige oppgaver som skole, helse og klimakutt. Derfor er prosjektet en katastrofe både for Forsvaret og for velferden vår.

Innkjøpet svekker den totale forsvarsevnen fordi man legger alle eggene i en kurv, i form av et kampfly som ikke engang er utviklet med tanke på å forsvare egne grenser og luftrom. Det eneste en motstander trenger å gjøre, er å sørge for at flyene våre aldri kommer seg på vingene, så er vi nesten uten forsvarsevne.

Rødt mener det er grunnleggende feil å bygge opp forsvaret vårt rundt et mål om å vinne en luftkamp over Norge. Derfor vil vi nedprioritere kampfly og heller styrke det mobile luft- og kystvernet på land og til sjøs for slik å kunne forsvare norske nærområder.

Tiltak

Derfor foreslår Rødt å kutte hele posten for kjøp av F-35 med baseløsning på 8 998 millioner kroner. Pengene vil vi heller bruke på:

• Å styrke norsk forsvarsevne ved å øke bevilgningene til heimevernet, sjøheimevernet og hæren med til sammen 1 003 millioner kroner.
• Å sørge for at det kan tas imot 5000 kvoteflyktninger, det vil si 3 880 flere enn regjeringen har lagt opp til i sitt forslag. Kostnaden vil bli 282 mill kr.
• 1 000 millioner ekstra til bistand. Rødts forslag innebærer å øke regionbevilgningene, samt postene som går til sivilt samfunn, menneskerettighetsarbeid, fred og forsoning og kvinner og likestilling.
• De resterende 6713 millionene som spares inn ved å kutte kampflykjøpet, vil Rødt bruke på klima- og miljøtiltak.

5. Infrastruktur for framtida

Veitrafikk er en av de største kildene til klimagassutslipp i Norge. Skal vi unngå farlig global oppvarming må det gjøres drastiske grep innen transport. Det må bli enklere å reise klimavennlig.

Innen samferdsel prioriterer Rødt ned større veiprosjekter som gir mer trafikk og økte utslipp, til fordel for utbygging av grønn infrastruktur for jernbane, sykkel og kollektivtransport. Det er store vedlikeholdsetterslep på jernbanen, og klimaproblemene gjør det helt nødvendig å ikke legge til rette for mer veitrafikk. Den veiutbyggingen som det foreslåtte statsbudsjettet legger opp til er helt uansvarlig i et klimaperspektiv.

Tiltak

Rødt foreslår at:

• Budsjettet for Nye Veier AS kuttes med 3 204 millioner kroner, slik at posten beholdes på samme nivå som i 2017.
• Bevilgningene til jernbanen økes med 1 800 millioner kroner. Dette innebærer økt bevilgning til vedlikehold, til planlegging av flere nye utbyggingsprosjekter, tiltak for å tilrettelegge for gods på bane og midler til å gjennomføre en del mindre investeringer som er ferdig planlagt.
• Utbygging av kollktivtransport i byer og tettsteder får et stort løft. Vi foreslår 2 000 millioner kroner ekstra som fordeles til belønningsordninga for kollektivtrafikk og gir rom for at flere byer og tettsteder blir inkludert i denne ordninga, samt støtte til bymiljøavtaler.
• Gangveier og sykkelveier prioriteres opp, med en økt bevilgning på 824 millioner kroner.

6. Grønn industri

Barna våre vil vokse opp i en farligere verden på grunn av global oppvarming. Derfor haster det å bygge opp grønne næringer i takt med at vi trapper ned oljeindustrien. Norge må vise at det er mulig å ha et velferdssamfunn uten å ødelegge miljø og klima.

Norge har en svært oljeavhengig økonomi. Det gjør oss sårbare for svingninger i oljeprisen, noe de siste årene har vist. Men det er først og fremst et problem for klimaet. Rødt ønsker et statsbudsjett som i mye større grad bygger ned oljeavhengigheten i takt med at nye arbeidsplasser i grønn industri bygges opp. Da må penger flyttes fra skitten energiproduksjon og over på utvikling av fornybare næringer. I tillegg man må begynne å avvikle oljeindustriens særfordeler.

Tiltak

Derfor foreslår Rødt:

• Å øke rammene for Miljøteknologifondet med 350 millioner kroner.
• Økt overføring til klima- og energifondet på 500 millioner kroner
• At det settes igang et prosjekt for samkjørt og helhetlig opprusting av norske vannkraftverk. For 2018 settes det av 400 millioner kroner for kartlegging og planlegging.
• Å reversere kuttet i støtten til CCS-prosjekter på 340 millioner kroner.
• Ordningen med leterefusjon for oljeselskaper skal avvikles. Endringen vil ikke ha noen budsjettmessig effekt for 2018, men det er en viktig omstilling for å hindre at store ressurser går med på å lete etter olje som aldri vil kunne produseres.
• Kutte i støtten til petroleumsforskning, seismikkskyting og Petoro Iceland AS på til sammen 358 millioner kroner.

7. Profittfri velferd

Framveksten av velferdsprofitørene er en alvorlig trussel mot grunnlaget for velferdstjenestene våre. Skatteviljen vil reduseres hvis folk opplever at pengene ikke går til velferdstjenester, men til kommersielle eiere. I tillegg øker behovet for stadig effektivisering, som på sikt kan ramme kvaliteten på tjenestene.

Rødt ønsker derfor en profittfri velferd, og prioriterer dét i våre budsjettforslag. Det er ikke hovedsakelig statsbudsjettet som avgjør utviklingen på dette feltet, men det er utvilsomt viktig for statsbudsjettet å sørge for at penger som kunne gått til flere og bedre tjenester ikke forsvinner ut og over i private formuer. Derfor prioriterer vi noen spissede tiltak mot kommersialisering av velferden, samt en bred satsing på bedre offentlig velferd gjennom styrket kommuneøkonomi. Det siste er viktig for å sikre at vår felles velferd er så god at få ser behov for kommersielle alternativ.

Tiltak

Derfor foreslår Rødt å reversere regjeringens overføring fra offentlig barnevern til innkjøp av kommersielle, samt reversere ordningen med nøytral mva. for sykehus.

8. Skatteparadis

Skatt har nærmest blitt frivillig for store selskaper. Ved hjelp av skatteparadiser og avanserte selskapsstrukturer unngår de å betale skattesatsen det er ment at de skal betale. Mens den jevne nordmann ville fått straff om det ble oppdaget at skatten ikke var betalt, kan selskapene ofte unngå skatt helt lovlig ved å utnytte svakheter i systemet.

Rødt mener skatteparadisene må motarbeides blant annet fordi pengene som holdes unna beskatning trengs for å finansiere velferd. De fører til en lekkasje i skattegrunnlaget som er alvorlig, et hull i sparegrisen som må tettes. I tillegg gir skatteparadisene stadig økende ulikhet og et hemmelighold som kriminelle og andre kan utnytte.

Tiltak

Å bekjempe skatteparadiser og skatteundragelse består både i økt tilsyn og etterforskning av det som per i dag er ulovlig aktivitet, samt å endre skattesystemet for å få en mer rettferdig skattlegging. Rødts forslag består i:

• 60 millioner kroner i økt bevilgning til Skatteetaten, slik at etaten kan prioritere opp arbeidet med å føre tilsyn og avdekke skattekriminalitet.
• 50 millioner kroner i styrking av Økokrim, slik at de kan prioritere opp arbeidet med å etterforske skattekriminalitet.
• Gjenopprette programmet «Skatt for utvikling» under bistandsbudsjettet for å hjelpe land med å utvikle skattesystemer til gode for landets innbyggere og det internasjonale skattearbeidet.
• Gjeninnføre «bærekraftig naturressursforvaltning og åpenhet om kapitalstrømmer» som et av de prioriterte målene for bistand til sivilt samfunn.
• Øremerke 150 millioner kroner til et samarbeid mellom Finansdepartementet og Utenriksdepartementet som skal utrede en mer enhetlig tilnærming til skattlegging av multinasjonale selskaper. Det skal i tillegg sikre rask framgang i det nasjonale arbeidet med land-for-land-rapportering og register for egentlig eierskap.

9. Arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem og viser seg i form av brudd på arbeidsmiljølov og skatte- og avgiftsunndragelser. Målet om profitt basert på sosial dumping, menneskehandel og utspekulert utnyttelse av smutthull i lover, har ført til en konkurranse mellom aktørene som går på bekostning av arbeidstakerne. Det skapes A-, B-, og C-lag i arbeidslivet. Resultatet blir at de aktører som ønsker å opptre lovlydig blir utkonkurrert av de som bryter loven.

Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping er et større problem enn vi faktisk ser. Skadede arbeidsfolk blir sendt hjem uten hjelp fra norske myndigheter. De blir «brukt opp» og kastet ut. I tillegg blir verdiskaping holdt skjult fra myndighetene, slik at man går glipp av inntekter fra skatter og avgifter.

Parallelt med en styrking av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet ønsker Rødt å øke fagforeningsfradraget. På sikt er målet at hele fagforeningskontingenten skal være fradragsberettiget. Arbeidsgiverne kan trekke av hele sin kontingent på skatten, da må arbeidstakere ha samme mulighet. Dette kan bli et viktig tiltak for flere organiserte i en tid hvor organisasjonsgraden i Norge har falt under 50 prosent. Fortsetter andelen å falle er faren stor for stadig mer arbeidslivskriminalitet.

Tiltak

I Statsbudsjettet for 2018 foreslår derfor Rødt en rekke endringer:

• Fagforeningsfradraget økes til 7 000 kroner, fordi en sterk fagbevegelse er den beste sikringen mot arbeidslivskriminalitet. Kostnaden ved å gjøre dette vil i 2018 utgjøre 580 millioner kroner.
• Å styrke Arbeidstilsynet med 60 millioner kroner.
• Å øke bevilgningene til Skatteetaten, NAV og politiet med 20 millioner hver, slik at disse institusjonene kan prioritere opp arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Til sammen utgjør dette 60 millioner kroner. Et målsetting med styrkingen er å få opprettet flere tverrfaglige sentre for arbeidslivskriminalitet.

10. Kvinners rettssikkerhet

Altfor mange kvinner utsettes for trakassering, vold og overgrep. Det må jobbes systematisk med forebygging for å bedre situasjonen, men det må også gjøres mer for kvinnene som anmelder. Det henlegges for mange saker og for mange opplever å ikke bli trodd. Dette er en form for kriminalitet som domstolene i for liten grad evner å slå ned på og straffe.

For Rødt er det viktig at kvinners rettssikkerhet bedres. Det er ikke til å leve med dersom kvinner opplever at rettssystemet ikke gir dem samme beskyttelse mot kriminalitet som menn. Derfor prioriterer Rødt tiltak for å hjelpe kvinner med å få beskyttelse mot overgrep og rettferdig behandling når de går rettens vei. Det innebærer blant annet å gjøre om på en rekke av regjeringens forslag til kutt i bevilgningene til organisasjoner som hjelper kvinner med rettshjelp.

Tiltak

Derfor foreslår Rødt:

• Å reversere regjeringens kutt på 15 millioner til organisasjoner som JURK og Gatejuristen m.fl., og i tillegg øke bevilgningen med ytterligere 15 millioner. Til sammen en økning på 30 millioner kroner.
• Økt bevilgning til opptrappingsplanen mot vold og overgrep, en økning på totalt 50 millioner kroner.
• Reversere kuttene i Likestillings- og diskrimineringsombudet, og i likestillingssentrene på Hamar og i Steigen. Total kostnad på 13,1 millioner kroner.
• Øke støtten til ROSA-prosjektet i Krisesentersekretariatet med 10 millioner kroner, dette prosjektet sikrer hjelp til kvinner utsatt for menneskehandel.
• Styrke bevilgningene til kvinnebevegelsen med 5 millioner kroner.

Om norsk økonomi

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 presenteres som «et budsjett for økonomisk vekst, flere i jobb og et bærekraftig velferdssamfunn». I løpet av sine 4 år med makten, har vi sett fint lite til dette. Voksende forskjeller, systematisk svekking av arbeidstakeres rettigheter og høy arbeidsløshet er det som karakteriserer den mørkeblå regjeringen.

Ser en de siste fire stortingsperiodene under ett, tegnes det et tydelig bilde: Bondevik II-regjeringen, som styrte 2001-2005, kuttet skattene med det som i dag ville tilsvart nærmere 30 milliarder kroner i løpet av bare fire år. De påfølgende to rødgrønne regjeringsperiodene bar tydelig preg av en manglende vilje på venstresiden til «å bruke de store pengene på de store oppgavene», slik Jens Stoltenberg formulerte det i Dagens Næringsliv i 2005. De rødgrønne holdt fast på sitt «skatteløfte» om å holde skattenivået fra 2004 uendret gjennom hele perioden fram til 2013. De borgerlige kuttet skattene i fire år, de rødgrønne nøyde seg med å ta tilbake en liten del. Sånn kan ikke venstresiden holde på dersom vi skal trygge den nødvendige finansieringen for fellesskapelig velferd i årene som kommer.

I 2013 lå derfor skattenivået fortsatt omtrent 26 milliarder lavere enn det gjorde i 2001. Solberg-regjeringen har derimot ikke hatt noen kvaler med å fortsette jobben der Bondevik slapp. Med sitt forslag til budsjett, vil regjeringen ha kuttet ytterligere 26 milliarder i det samlede skattenivået de siste 5 årene, godt hjulpet av rekordhøy oljepengebruk.

Grafen over taler sitt tydelige språk. Til sammen har de siste regjeringene kuttet skattene med over 50 milliarder, og store deler av det har gått til landets aller rikeste. Det er tydelig at når høyresiden sitter med makta, bedriver de en målrettet politikk for å svekke handlingsrommet for å styrke velferdstjenestene som vi alle trenger, og som vi alle finansierer i fellesskap.

Dette er penger som kunne vært brukt på å styrke kommuneøkonomien, redusere barnefattigdommen eller å omstille Norge til en fornybar framtid.

Mange år med nedgang i andel sysselsatte Arbeidsløsheten har den siste tiden gått noe ned, men fortsatt står over 100.000 personer uten jobb, ifølge SSB. Per september 2017 har over 20.000 ledige vært uten jobb i mer enn et halvt år, ifølge tall fra NAV.

Norge lå lenge i Europatoppen når det kom til hvor stor andel av befolkningen som er i arbeid. Det gjør vi ikke lenger. Siden finanskrisen brøt ut i 2008 har andelen sysselsatte mellom 15-74 år falt urovekkende, fra 72 % til 67 %. Noe av dette skyldes effekter av innvandring og en aldrende befolkning, men også i aldersgruppen 25-54 år – det SSB kaller «kjernegruppen» på arbeidsmarkedet – ser vi en lignende nedgang. [1] Nedgangen har vært aller størst blant unge, særlig blant menn med lite utdanning.

Tall fra SSB viser også at deler av nedgangen i arbeidsløshet den siste tiden kommer av at flere gir opp å lete etter ny jobb, og heller trekker seg ut av arbeidsstyrken. Beregninger fra LO viser at regjeringens sysselsettingspolitikk «ikke er i nærheten av å innfri et mellomlangsiktig krav til full sysselsetting». [2]

Norge hadde trengt over 70.000 flere arbeidsplasser bare for å komme opp igjen på sysselsettingsnivået vi hadde høsten 2013, da regjeringen tiltrådte, og over 200.000 for å komme opp på nivået som rådde før finanskrisen.

Regjeringens løsning på dette er å kutte i dagpengeordningen for på sikt å spare 700 millioner i året. Rundt 3500 arbeidsløse vil ikke lenger kvalifisere til dagpenger i 2018, med regjeringens forslag. [3] LO-leder Hans Christian Gabrielsen kaller kuttet for «et nytt smålig grep mot sårbare grupper». [4]

Norsk økonomi kan med andre ord ikke friskmeldes, slik regjeringen antyder ved å kutte tiltakspakkene mot arbeidsløshet som har blitt vedtatt i tidligere budsjetter. Beregninger gjennomført av SSB i 2016 viser at økt offentlig pengebruk har en effekt på sysselsettingen som er mange ganger større enn regjeringens såkalte «vekstfremmende skatteletter». [5]

Forskjells-Norge

Under dagens regjeringen har Norges aller rikeste fått store skattekutt. Samtidig ser vi at eksempelvis barnefattigdommen i Norge bare fortsetter å øke.

Men visste du at vi faktisk ikke vet hvor stor ulikheten i Norge er? Finansminister Siv Jensen forsøkte lenge heroisk å «tilbakevise påstanden» om at forskjellene hadde økt i Norge under den borgerlige regjeringsperioden. Dette på tross av at de på toppen av den norske inntektspyramiden har fått mest, både i kroner og i prosent, av regjeringens over 20 milliarder i skattekutt. SSB på sin side slår fast at «inntektsforskjellene har økt hvert år siden 2009». [6]

I virkeligheten er det nok heller slik at ulikheten både har økt raskere og allerede er enda større enn det den offisielle statistikken viser. Det kommer av alle de rike skatteflyktningene som på kreativt vis gjemmer bort formuene sine, i disse dager aktualisert gjennom lekkasjene i Paradise Papers.

Den franske økonomen Gabriel Zucman viser i sin bok Skjult rikdom at minst 10 % av alle europeiske formuer trolig skjuler seg i skatteparadis som Sveits og Luxembourg. Det innebærer milliarder i tapte skatteinntekter – hvert eneste år.

Sammen med den norske forskeren Annette Alstadsæter har Zucman også vist at skattemoralen ser ut til å svekkes dramatisk dess lenger opp mot toppen man kommer. De rikeste 0,01 % i Skandinavia skjuler trolig så mye som en fjerdedel av formuene sine fra skattemyndighetene. De aller rikeste unndrar med det opp mot en tredjedel av skatten de skulle betalt. [7] Det er mye som tyder på at de virkelig store fiskene slipper alt for lett unna.

Det finnes mange måter å skjule inntekt og formue på, både lovlige og ulovlige. Og det er ikke småsummer det er snakk om. Både nivået og økningen i ulikhet over tid er trolig i realiteten større enn den vi har registrert de siste tiårene. Dette er en viktig innsikt for venstresiden. For som Gabriel Zucman sier: «Hvis ulikheten er større enn vi trodde, så vil det kunne påvirke folks syn på hvorvidt marginalskatten burde økes på høye inntekter eller om man bør skattlegge formue». [8]

Norge har ikke redusert sine klimagassutslipp

Den todelte økonomien

Da regjeringen tok over i 2013 hadde Oslo Børs gjenvunnet nivået den hadde før aksjekursene stupte i forbindelse med finanskrisen. I løpet av de siste fire årene har verdien økt med 50 %, det vil si mer enn 10 % i året. Ifølge bladet Kapitals årlige lister over landets 400 rikeste, økte de i snitt sine formuer med 325 millioner bare fra 2016-2017.

I samme periode som det har vært fest blant landets milliardærer, har vanlige lønnsmottakere blitt oppfordret til moderasjon, noe som har resultert i flere år med svak lønnsvekst. Gjennomsnittlig reallønnsvekst for årene 2001-2013 var på 2,5 %.

Og dette er bare gjennomsnittstall. For mens toppledere bevilges stadig større lønnsøkninger, ser vi samtidig at det har vokst fram B- og C-lag i norsk arbeidsliv. Mellom 2008 og 2015 opplevde gruppen på rundt 150.000 personer som utgjorde de 10 % med lavest lønninger i privat sektor ingen reallønnsvekst. [9]

Tallene og grafene over vitner om at det lenge har foregått en gradvis forskyvning av rikdom og makt fra folk flest til en liten elite på toppen i det norske samfunnet. Roger Bjørnstad m.fl. viser i en ny rapport at lønnsandelen – i motsetning til det man lenge har tatt for gitt – faktisk har vært fallende i Norge over lang tid. [10] Det betyr i klartekst, ifølge forskerne: «Det er sånn i Norge, som det er i EU og USA, at arbeidstakerne får en stadig mindre andel av inntektene som skapes. Motstykket til dette er at kapitaleierne har fått tilsvarende mer.» [11 ]

Denne korte gjennomgangen viser at det er mulig å fortelle en helt annen historie enn den regjeringen presenterer om hvordan det går i norsk økonomi. Over 70.000 personer har stemt Rødt inn på Stortinget for å snu denne utviklingen. Her er vår første samling med forslag til hvordan det kan gjøres.

Rødts 100 forslag til statsbudsjettet for 2018

Mer om regjeringas budsjettforslag:

Tallene som mangler

– At regjeringen serverer usynlig miljøpolitikk i møte med en svært synlig miljø- og klimakrise er noe av det mest alvorligste med årets statsbudsjett, sier nestleder i Rødt Marie Sneve Martinussen.

Les mer...

– Et krigsbudsjett

– Forsvarsdepartementets budsjettforslag bør kalles for sitt rette navn – et krigsbudsjett, sier internasjonalt ansvarlig i Rødt, Marianne Gulli, om forsvarsdepartementets budsjettforslag som ble lansert i dag.

Les mer...

– Et kvinnefiendtlig budsjett

– Kutt i støtten til JURK, rettshjelp i krisesentrene, jussbuss og andre retthjelpstiltak svekker minoriteter, kvinner og andre utsatte grupper om trenger juridisk hjelp. Høyresiden roper om at venstresiden svekker minoritetskvinner, men det virkelige sviket er Høyre/Frp-regjeringens kutt, sier Rødts 1. vara til Stortinget, Seher Aydar.

Les mer...

– Et statsbudsjett for økte forskjeller

Finansminister Siv Jensen la 12. oktober fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Her kan du lese innlegget Bjørnar Moxnes holdt i Stortinget, som presenterer Rødts umiddelbare reaksjoner på budsjettforslaget.

Les mer...