Hvem vil tape på Rødts politikk?

Foto: Ihne Pedersen.

Rødt ligger an til et rekordvalg høsten 2021. Får vi mer innflytelse, vil vi utfordre noen av landets mektigste forretningsfolk, blant annet velferdsprofitørene, bemanningsbransjen og eiendomskongene. Det blir feil om de får fortsette å berike seg, særlig i en tid hvor mange arbeidsfolk sliter økonomisk etter korona-pandemien.

Hvem vil tape på et rekordvalg for Rødt?


Velferdsprofitørene

VELFERDSPROFITØRER: Adolfsen-brødrene har tjent seg søkkrike på blant annet barnehager, sykehjem og asylmottak. Foto: Frode Hansen/VG.

Et eksempel på velferdsprofitører er eierne av de store kommerielle barnehagekjedene, som Nordlandia, Læringsverkstedet, FUS og Espira. Et annet er de globale kapitalfondene som eier Stendi, som kontrollerer en firedel av all privat omsorg (barnevern, rusomsorg, psykisk omsorg og liknende).

Hva vil Rødt gjøre?

  • Slutte å gi offentlig tilskudd til kommersielle barnehager.
  • Utestenge kommersielle drivere fra anbud. Barnevern, sykehjem o.l. skal drives av offentlige eller private, ideelle aktører.
  • Innføre meldeplikt for salg av barnehager, kommunal forkjøpsrett, krav om samme lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, og tidsbegrenset driftstillatelse for ikke-kommunale barnehager.
  • Kommunen skal få stille samme krav til private som kommunale, både når det gjelder å nedjustere antall plasser dersom behovet faller, inntaksregler og bemanning. Flere detaljer om dette finner du i vår rapport om profittfrie barnehager, fra februar 2020.
  • Stille samme krav til offentlig innsyn hos kommersielle som de kommunale velferdstjenestene har.
  • Hva med de ansatte? Mange ansatte vil kunne få bedre lønns- og arbeidsforhold, siden kommersielle aktører er kjent for å prøve å tjene inn på lønn, bemanning og arbeidsvilkår. Erfaringer viser at ansatte kan gå mange titusener opp i lønn. Arbeidsplassene vil videreføres, det er kun driftsform og eierskap som vil endre seg.

Eiendomskongene

EIENDOMSKONGE: Olav Thon tjente gode penger på eiendom gjennom hele fjoråret. Foto: Strømmen storsenter/Wikimedia commons.

Et eksempel er Olav Thon, som driver utleie av leiligheter og butikklokaler, og tross pandemi hadde et overskudd på 2,3 milliarder kroner i 2020. Et annet eksempel er Ivar Tollefsen, som gjennom sitt selskap Heimstaden eier over 3.800 utleieleiligheter i Oslo.

Hva vil Rødt gjøre?

  • Innføre husleieregulering i de store byene. Det settes en maks tillatt leiepris for boliger per kvadratmeter utleieareal, justert for standard, alder på bolig og beliggenhet.
  • Leieavtaler skal som hovedregel være tidsubestemte, som kan sies opp av leietaker, men ikke av utleier, unntatt ved vesentlig misligholdelse fra leietaker.
  • Opprette et kommunalt boligtilsyn og boligombud i de større byene for å bekjempe spekulasjon og lov- og planbrudd.
  • Gjøre det straffbart for selskaper å ikke la leieboere få forkjøpsrett før videresalg. I 2020 ble Heimstaden dømt for å forsøke å omgå den kommunale forkjøpsretten i Oslo.
  • Oppdeling av leiligheter (hyblifisering) skal kun godkjennes hvis standardkrav overholdes og skal godkjennes. Seksjoneringsloven endres slik at den ikke har forrang.
  • Kommunen bør få mulighet til å ekspropriere ferdigregulerte tomter i pressområder hvor boligbygging ikke er igangsatt innen 3 år fra tomten ble ferdig regulert.
  • Kommunen skal ha rett til å ta over bolig vederlagsfritt om den har stått tom i tre år.
  • Avvikle fradrag på skatten for gjeld knyttet til sekundærbolig.
  • Likningsverdien for sekundærboliger, med unntak av pendlerbolig, settes lik markedsverdien.
  • For å begrense at utleiemarkedet blir overtatt av korttidsleie, bør utleie via tredjeparter som AirBnB kun være lovlig i inntil 60 dager i året.
  • Hva med de ansatte? Eiendomsspekulasjon skaper i utgangspunktet få arbeidsplasser. Behovet for vaktmestertjenester og annen drift vil fortsatt være der selv om bransjen blir mindre profitabel.

 Bemanningsbransjen

BEMANNINGSBRANSJEN: Tjener rått på ulovlig innleie og andre regelbrudd. Foto: Adecco.

For eksempel Stolt bemanning og Adecco. Opptellinger gjort på byggeplasser i Oslo og Akershus har tidligere vist at det foregår massiv ulovlig innleie via bemanningsbyråer.

Hva vil Rødt gjøre?

  • Innføre forbud mot kommersiell arbeidsformidling, og gi det offentlige ansvaret for å hjelpe folk med å skaffe jobb.
  • Hva med de ansatte? Selskapene som påvirkes av et forbud må enten legge ned eller omstille seg til lovlig virksomhet og finne nye oppgaver til sine ansatte. De som leies inn via bemanningsbransjen vil det fortsatt være behov for i mange virksomheter, og de vil ha bedre rettigheter og mulighet for fast stilling framfor korte kontrakter og mye uforutsigbarhet.  

Laksebaronene

LAKSEBARONER: Jan Thomas og Gustav M. Witzøe. Familien har tjent seg søkkrike på lakseoppdrett. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Et eksempel er familien Witzøe, som er største eier i laksegiganten Salmar. Arving Gustav M. Witzøe har tidligere toppet listen over verdens rikeste personer under 30 år.

Hva vil Rødt gjøre?

  • Avvikle privat omsetning av oppdrettstillatelser med overgangsordninger
  • Innføre årlig grunnrenteskatt for bruk av sjøareal
  • Forby bruk av rensefisk
  • Høyere krav til å få tillatelse, lavere terskel for å pålegge redusert drift.
  • Hva med de ansatte? De ansatte vil kunne jobbe videre i bransjen selv om betingelsene for videre vekst og store profittuttak endrer seg.

Vindkraftspekulantene

VINDKRAFTSPEKULANTENE: Tjener fett på rasering av natur. Foto: Michael Evans/Unsplash

Eksempelvis Aquila Capital, som blant annet er investoren bak utbyggingen av vindturbiner på Øyfjellet. Prosjektet et svært omstridt, blant annet fordi det er i konflikt med viktige samiske områder, og Rødt har levert forslag på Stortinget om å stanse det.

Hva vil Rødt gjøre?

  • Ingen nye anlegg på land eller til havs. Si nei til nye vindkraftanlegg på land uavhengig av plan- og utbyggingsstatus, og krav til eiere av igangsatte anlegg om å finansiere opprydding av anlegget og tilbakeføring av området til natur.
  • Innføre grunnrenteskatt for vindkraftanlegg.
  • Innføre vanlige avskrivningsregler for vindkraft.
  • Hva med de ansatte? Det er få ansatte direkte innen vindkraft, men anleggsperioden gir en del årsverk som vil forsvinne med Rødts forslag. Heldigvis har Rødt en offensiv politikk for industri- og infrastrukturutbygging som gjør at disse årsverkene og mange flere gjør nytte for seg andre steder i arbeidslivet.

Dagligvare-monopolistene

MONOPOLIST: Ifølge tidsskriftet Kapital hadde Odd Reitan en formue på 44,5 milliarder norske kroner i 2020. Foto: Kjetil Ree/Wikimedia commons.

Eksempelvis Johansson-familien, som eier dagligvarekonsernet NorgesGruppen. Konsernet hadde rekordomsetning i kriseåret 2020, og planlegger et rekordstort utbytte på over 900 millioner kroner. Reitan-familien, som eier Rema 1000, er et annet eksempel.

Hva vil Rødt gjøre?

  • Øke skatten på selskapsoverskudd, så de som har tjent godt under pandemien bidrar mer til fellesskapet.
  • Ha full åpenhet om innkjøpsbetingelser og priser mellom industri og handel. Arbeide for å avvikle maktrabatter både produsenter imellom og mellom produsenter og handel.
  • Arbeide for å opprette et felles innkjøps- og distribusjonsselskap som kan forhandle felles rabatter tilgjengelig for alle butikker, også butikker utenfor kjedenes kontroll. Selskapet skal koordinere distribusjon med direktedistribusjon fra produsent og samdistribusjon der dette er miljømessig gunstig.
  • Sikre norske bønder med sesongproduksjon gode og faste salgs- og leveringsavtaler med kjedene.
  • Hva med de ansatte? Etterspørselen etter dagligvarer påvirkes ikke av våre forslag, så grunnlaget for arbeidsplassene vil bestå. Rødt ønsker en egen franchiselov for å sikre bedre lønn- og arbeidsforhold i bransjen.  

Lønnseliten

LØNNSELITE: Norske politikere er en lønnsadel, og Rødt mener at lønna må kuttes. Foto: Peter Mydske/Stortinget.

Her finner vi blant annet toppolitikere, direktører og andre med inntekt rundt 1 million kroner og høyere.

Hva vil Rødt gjøre?

  • Øke skatten på høye inntekter. Folk med inntekt mellom 1 og 2 millioner kroner vil i snitt betale 40 000 kroner mer i inntektsskatt med Rødts forslag, og mer for inntekter over 2 millioner kroner.
  • Kutte lønnsnivået for politikere på Stortinget og i regjeringen. Les mer om vårt forslag her.

Hvorfor vil Rødt stramme inn?

  • Fordi forskjellene må ned. Disse delene av økonomien er rigget slik at forskjellene øker. Det blir feil om de får fortsette å berike seg, særlig i en tid hvor mange arbeidsfolk sliter økonomisk etter korona-pandemien. For Rødt er kampen mot Forskjells-Norge viktigst. Derfor prioriterer vi dem som lenge har blitt hengende etter, både i arbeidslivet og boligmarkedet.

  • Fordi arbeidsfolk er de ekte verdiskaperne. Det blir feil å la uproduktiv virksomhet berike seg på verdier de ikke har skapt selv. Det må lønne seg å skape reelle verdier, ikke spekulere i andres nød på boligmarkedet, være et fordyrende mellomledd i arbeidslivet, ta profitt ut av skattebetalt velferd eller utnytte naturressurser uten å betale nok tilbake til fellesskapet.

  • Fordi vi må belønne verdiskaping, ikke verditaking. Det er for profitabelt å spekulere i andres nød på boligmarkedet, være et fordyrende mellomledd i arbeidslivet, ta profitt ut av skattebetalt velferd eller utnytte naturressurser uten å betale nok tilbake til fellesskapet. Vi trenger en annen retning for norsk økonomi, hvor industri og teknologiutvikling lønner seg mer, og spekulasjon og jakt på uproduktiv profitt lønner seg mindre.