Rødt får gjennomslag

Rødt får gjennomslag

Rødt har gjort en forskjell i mange viktige saker på Stortinget:

For demokratiet:

• Rødt fikk gjennom at stemmerett for alle, også de som gikk på offentlig fattigstøtte, skulle markeres ved 100-årsjubileet i 2019.
• Vi fikk samlet Stortinget om en gjennomgang av Stortingets medvirkning og kontroll i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk og regjeringas hemmelighold av undersøkelser fra Riksrevisjonen.
• I utvalget som gikk gjennom Stortingets kontrollfunksjonsjoner fikk vi deretter gjennom at regjeringa må sikre at krigsdeltakelse har folkerettslig grunnlag og klar parlamentarisk forankring, og at regjeringa har et ansvar overfor offentligheten, også i saker med gradert (hemmelig) informasjon, og at Riksrevisjonen skal utarbeide så fullstendige rapporter som mulig til offentliggjøring.

For arbeidsfolk og fagbevegelsen:

• Rødt slo tilbake formuleringen i Høyre-regjeringas plattform om at de «anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert» med et stortingsvedtak som påla regjeringa å legge fram tiltak for økt organisasjonsgrad, som en anerkjennelse av betydningen av at mange arbeidstakere velger å være fagorganisert.
• Vi fikk med Stortinget på å utrede organisasjonsformer i arbeidslivet som franchise, konsern og lignende, med vekt på arbeidsgiveransvar, arbeidstakers rettigheter og franchisetakers posisjon overfor franchisegiver.
• Rødts aller første representantforslag på Stortinget var å stanse innleie fra virksomheter innen byggebransjen som ikke er produksjonsbedrifter i det utsatte Oslofjordområdet. Dette fikk støtte fra de rødgrønne partiene i behandlingen. Flertallet samlet seg om å tøyle bemanningsbransjen med innstramninger for bruk av innleie i arbeidslivet. Det omtalte Erna Solberg som regjeringas største nederlag.
• I den første krisepakka våren 2020 var Rødt med på forhandlingene som fikk stanset regjeringas forsøk på å velte regninga for krisa over på arbeidsfolk. Vi bidro til å øke dagpengene for de som ble arbeidsledige og Rødt fikk gjennomslag for at arbeidsledige lærlinger skulle sikres inntekt på nivå med lærlinglønna. Vi fikk også med Stortinget på å legge politisk press på bankene for raskere rentekutt for folk med gjeld.
• Etter Nav-skandalen fikk vi et samlet storting med på at det skulle startes et arbeid i Nav for å sikre at problemer i førstelinja og innad i Nav blir fulgt opp, hvor fagforeningene og brukerne er representert.

For kvinner:

• I kjølvannet av #metoo-bevegelsen fikk Rødt gjennomslag for tiltak som kan bekjempe seksuell trakassering : Grensesetting inn i seksualundervisningen, styrking av veilednings- og hjelpetilbudet til personer som utsettes for seksuell trakassering og at Diskrimineringsnemda skal kunne håndheve saker om seksuell trakassering.
• Fotball-VM og fotball-EM for kvinner skal etter forslag fra Rødt likebehandles med VM og EM for menn, sånn at alle kan se alle kampene gratis på tv.

For folk flest:

• Mistillitsforslaget mot justisminister Sylvi Listhaug endte med at ministeren gikk av. Dette var femte gang siden 1945 at et mistillitsforslag har ført til en avgang.

For norske veteraner:

• Rødt har fått gjennomslag for å sikre ankerett i erstatningssaker og en verdig behandling for veteraner som har tjenestegjort internasjonalt.
• Veteraner med psykiske skader skal ikke nektes erstatning på grunn av foreldelse. Rødt fikk også stanset svekkelser av medisinske vurderinger og juridisk hjelp for veteranene.

For et godt helsetilbud uansett hvor du bor og hva du har på konto:

• Rødt fikk presset fram tiltak for å sikre luftambulansetjenesten på kort sikt, og på lengre sikt utrede offentlig drift av luftambulansetjenesten, og sikre en etterlengtet debatt om anbudsregimet i sektoren.

Rødt setter dagsorden

Etter at Rødt kom inn på Stortinget begynte det å skje ting på områder som tidligere var preget av handlingslammelse. Rødt tar tak i politisk ukultur og stiller maktpolitikere til ansvar. Etter at Stortingets byggeskandale fikk nok en stor kostnadsoverskridelse var Rødt første parti som tok til orde for at stortingspresidenten måtte gå av. Det ble også utfallet. Rødt fulgte videre opp i debatten om stortingslønna, som Rødt foreslo å kutte,

Rødt hadde i utgangspunktet ikke rett til å slippe til fast i den muntlige spørretimen. Etter en dragkamp med de etablerte partiene og en prøveperiode, hvor alle partier hadde rett på spørsmål i hver muntlige spørretime, fikk Rødt og MDG slippe til halvparten av gangene hver, og i tillegg hver gang statsministeren stiller i spørretimen.

Muligheten ga fort resultater: I striden om Acer skapte Rødt spenning til siste slutt, da Bjørnar Moxnes med sitt spørsmål i spørretimen fikk Erna Solberg til å punktere en av Arbeiderpartiets viktigste garantier knytta til Acer: Løftet om at North Connect-kabelen ikke ville bli bygget før man hadde høstet erfaringer fra andre kabelprosjekter. Det ble seinere bekreftet at de såkalte garantiene ikke er rettslig bindende.

Innsats fra Rødt i Stortingets spørretime, om Riksrevisjonens kritikk av at det norske kvotesystemet ikke er i tråd med de fiskeripolitiske prinsippene og manglende konsekvensutredning av endringer, førte også til et enstemmig vedtak i behandlingen av kvotemeldinga i 2020, hvor regjeringa må foreta en konsekvensutredning før iverksettelse der dette manglet. En soleklar innrømmelse fra regjeringa og Frp.

Rødt går videre i spissen, og det kan føre fram. Våren 2021 fikk vi med oss de rødgrønne partiene på 14 forslag i Stortinget for å styrke fagbevegelsen og gi flere fast jobb. Nå trengs et sterkt nok Rødt til å sikre at dette blir gjennomført politikk.