Tøyen torg – hva slags møteplass og for hvem?

Torsdag 21. juni er det en sak i bydelsutvalget i Gamle Oslo om inngåelse av leieavtale med ny Torgforening for Tøyen Torg. Rødt foreslår at hele saken utsettes slik at lokalbefolkningen faktisk får være med og diskutere hva vi vil med Tøyen torg.

Onsdag 9. mai ble det arrangert et informasjonsmøte for å orientere om planene for Tøyen torg. Møtet fant sted fra kl 09.00 til 11.00, og det kom umiddelbart kommentarer på FB-arrangementet om at det var problematisk å ha et slikt møte på dagtid hvor svært mange ikke har anledning til å komme. Svaret på dette var flåsete, men det ble beroliget med at dette bare ville være det første av flere informasjonsmøter.

Offentlig eller privat torg?

På møtet ble det vist en glanset presentasjon om hvor kult og livlig Tøyen torg skulle bli, attraktivt for nabolaget, hele bydelen og hele Oslo faktisk. Etter presentasjonen haglet de kritiske spørsmålene. Hvis et offentlig torg skal gjøres om til grunn som oppfattes mye mer privat i praksis, hvem er det som tjener på det? En rekke av aktivitetene som foregår er nå rettighetsbaserte og det er bydelen man forholder seg til. Hvis torgets profil skal strømlinjeformes og være del av omdømmebygging, blir det ikke å gjøre et offentlig samlingssted til et kjøpesenter? Og hvem vil alle disse artige aktivitetene være for? Vil de ikke kunne bare forsterke en tendens til sosial eksklusjon og gentrifisering, der hipsterfaktoren på torget begynner å bli vel høy? Sosial eksklusjon handler om mer enn fysisk tilgang, det er andre ting som er med å avgjøre om det føles naturlig og ålreit å oppholde seg i et offentlig rom, ble det framholdt.

Det er foreslått at et torgstyre skal ha 2 medlemmer fra eierne, 2 fra leietakerne og 2 fra bydelen. Hvis man ønsket å involvere nabolaget og ha en reelt inkluderende profil burde også lokale beboere og frivilligheten være representert, på en slik måte at de sammen med bydelen utgjorde et flertall istedenfor et flertall for de kommersielle interessene.

Torg for hvem

"Konene ved vannposten" er foreløpig i "fengsel". Fortrenges de til fordel for et kommersialisert torg?

Selve målsetningen om å tiltrekke seg folk fra hele Oslo ble det stilt spørsmål ved. Jo mer man lykkes med det, jo større er faren for at de lokale og særlig den store delen av Tøyens befolkning med dårlig råd vil bli fremmedgjort og ekskludert. I prosjektdokumentet er man helt åpne på at økt omsetning er et viktig mål for de ulike arrangementene. På kommende BU-møte vil man behandle en uttalelse fra eldrerådet i bydelen der det pekes på at mange føler seg glemt når det gjelder tilgjengelighet og muligheter for bruk av sentret.

Stikk i strid med inntrykket som ble gitt av prosjektgruppen på møtet, forseres nå prosessen ved at det skal vedtas fullmakt til å inngå leieavtale for tre år der det legges opp til at det torgforeningen som skal forvalte all bruk av torget, med de kommersielle i flertall i torgstyret. Dette skjer helt uten presiseringer om at alt som er ikke-kommersielt (politisk aktivitet, informasjonsvirksomhet fra frivillige aktører m.m.) skal tillates på en rettighetsbasis, helt uavhengig av om det tidsmessig kolliderer med kommersielle arrangementer.

Det er også dypt problematisk at det skjer uten noen slags drøftelser av det prinsipielle med at offentlig grunn der beslutninger skal følge forvaltningsloven gjøres om til en form for privat grunn, der det lov- og rettighetsmessig vil få en gråsonestatus mellom innendørs kjøpesenter og offentlig grunn, avhengig av torgstyrets eget forgodtbefinnende. Hvor lett vil det bli for lokale veganere å få tillatelse til å arrangere en Meat is murder-demonstrasjon inne på torget med så mange serveringssteder som omkranser det for eksempel?

Verken prosjektgruppen eller bydelsadministrasjonen har fulgt sitt eget råd, som står på side 39 i Strategi for Tøyen torg:> INNSIKT: En av de viktigste elementene i en stedsutviklingsprosess er involvering. Det er viktig å anerkjenne at man er best når mange enes om en felles retning, og lar flest mulig folk, spesielt i lokalbefolkningen, få ta eierskap i små og store prosesser.

Det syns vi de bør gjøre, og derfor vil vi i Rødt foreslå at hele saken utsettes slik at lokalbefolkningen faktisk får være med og diskutere hva vi vil med Tøyen torg.

Nina Reim, leder i Rødt Gamle Oslo 11-6-18