MDGs harme over Rødts skjenkepolitikk

Guðrún Jónsdóttir skriver godt om byutvikling og Rødts sjenkepolitikk. Rødts alkoholpolitikk er godt begrunnet i solid forskning om folkehelse.

Spiste du snø da du var barn? Det gjorde jeg! Like fristende som å spise snø var det, å stikke tunga borti rim og is, også det som befant seg på metallgjenstander. De fleste barn gjentar ikke dette eksperimentet. Jeg gjorde flere forsøk.

Heldigvis hadde jeg en omsorgsfull storebror. Han pleide å rope: - mamma, nå sitter´a fast igjen. Mor kom farende med lunka vann. Forsiktig løsnet hun barnetungen fra dørhåndtaket, gelendret eller portstolpen. Så snakket hun om hvorfor jeg ikke burde gjenta dette. Etter hvert innså jeg at hun hadde rett.

Jeg tenker ofte på disse hendelsene når jeg prøver å forstå Miljøpartiet de grønnes (MDG) budskap og argumentasjon. Denne gangen var det et innlegg i Dagsavisen Debatt (22. mai 2019) som fremkalt barndomsminner om å sitte fast med tunga. Innlegget er skrevet av Geir Storli Jensen, leder for MDG på Grünerløkka. Han gir i harmdirrende ordelag uttrykk for forundring over Rødts konsekvente alkoholpolitikk. Kanskje bunner forundringen i at MDG-lederen på Løkka ikke er vant med konsekvent alkoholpolitikk?

MDGs kjernevelgere, syklistene er blant ofrene for alkoholen. I 2014 meldte Morten Hestnes, ved Oslo universitetssykehus at en av ti som ble alvorlig skadet i sykkelulykker var påvirket av alkohol. Et overraskende høyt antall tatt i betraktning at rustest bare foretas når pasienten er åpenbart beruset. Dagsavisen kunne i februar opplyse at det ble registrert 430.000 flere syklistpasseringer det siste året. Med tanke på sine kjernevelgere burde MDG bry seg om dette.

Argumentasjon til Jensen kan tyde på uvitenhet om sammenhengen mellom skjenkebevilgninger og risiko for ulykker. I prinsipprogrammet til MDG leser jeg at partiet erkjenner at de ikke innehar komplette løsninger på alle utfordringene vi står overfor. De sier at de inntar derfor en ydmyk og lyttende holdning overfor både fagkompetanse og sivilsamfunnet.

Jeg tar utfordringen. MDG-lederen sitter fast. Riktignok ikke på en rimet metallgjenstand, men i haltende argumentasjon. Han trenger hjelp til å komme seg løs. Akkurat som min mor skal jeg hjelpe ham med varme og faktaopplysninger. I innlegget hevder Jensen at takket være restriktiv alkoholpolitikk lykkes det norske samfunnet i stor grad å redusere de negative skadevirkningene av alkohol. Gid at det var så vel. Sannheten er snarere at alkoholbruk er blant de viktigste risikofaktorene for helsetap og tidlig død i befolkningen, ifølge Folkehelseinstituttet.

I en artikkel (Rossow & Amundsen 2018), publisert på nettsidene til instituttet, påpekes det at alkohol forårsaker atskillig mer helsemessige og sosiale problemer i samfunnet enn narkotika. Vold er alkoholens følgesvenn. Artikkelforfatterne henviser til studier fra Norge som viser at så vel utøver som voldsoffer svært ofte var alkoholpåvirket. Med støtte i nyere forskningslitteratur, påpeker de også at en økning i antall skjenkesteder er forbundet med økning i antall voldshendelser. Rødts alkoholpolitikk er godt begrunnet i solid forskning om folkehelse.

Hverken Folkehelseinstituttet eller Rødt begrunner folkehelse og alkoholpolitikk utfra profittbehovet til næringslivet, slik Jensen gjør. MDG-lederen hevder at alkoholpolitikken bør utformes på en «balansert, forutsigbar og noenlunde rettferdig måte for de næringsdrivende». Han mener at Rødt ender opp med «å favorisere de store profittmaksimerende restaurantkjedene». I innlegget nevner han spesifikt en nyåpnet bydelskro på Hasle. Kroa har fått skjenkebevilling, mot Rødts stemme i bydelsutvalget. Denne kroa brukes som eksempel på små nisjerestauranter, nye konsepter og gründere som ikke ville tålt den økte risikoen det er å starte opp uten forsikring om skjenkebevilling.

Bildet MDG-lederen forsøker å skape av entusiastiske bydelsgrundere forvitrer imidlertid med et tastetrykk. Linken som er satt inn i hans innlegg avdekker et annet bilde. Innehaverne, viser det seg, kan best karakteriseres som utelivsbaroner. Men, når jeg kommer til avslutningspoenget i innlegget til Jensen, skjønner jeg at det trolig ikke hjelper med varme og opplysning. Han skriver: «Dessuten er det til og med bra for miljøet om mange spiser ute — dersom det gjør at vi bruker mer av pengene våre på tjenester og mindre på materielt forbruk.» Denne uttalelsen vitner om ren og skjær dårskap. Jeg tror ikke det hjelper med varme og opplysning. Riv ´an løs!

Guðrún Jónsdóttir er Rødtmedlem på Tøyen (Artikkelen ble opprinnelig publisert i Dagsavisen Debatt 3. juni)