Er det miljøvennlig å fortette og skyggelege rundt Akerselva?

Jeg har representert Rødt i Byutviklingskomiteen i Gamle Oslo i mange år. Flere ganger har det undret meg at Miljøpartiet – MDG – veldig ofte stemmer for høye hus. En gjennomgående begrunnelse er at det er lurt ved høyhus nær kollektivknutepunkt. Så pyntes utbyggingsprosjektene med krav til miljøvennlige materialer og løsninger. En høydare i sammenhengen var møtet i bydelen 23. juli. Siden det var midt i sommerferieperioden, så har kanskje ikke så mange fått det med seg. Der var MDGs stemme for høy tomteutnyttelse avgjørende for at bydelen ikke vedtok det mest miljøvennlige alternativet.

Saken gjelder den gamle postterminalen ved siden av Postgirobygget. KLP Eiendom AS foreslår en omregulering til bl. hotell og kontorer. Det foreslås to høyhus; et på 135 meter i øst og 76 meter i vest. Det ene vil bli betraktelig høyere enn Plaza og Postgirobygget.

Plan og Bygningsetaten synes dette er for drøyt, og de forslår kutt i høydene i tråd med et alternativ som også KLP har vist til. Der reduseres høyder til maks 110 m.

Men vedtatt Områdeprogrammet Oslo S anbefaler ikke to hus over 42 meter på dette stedet, men at en bygning på inntil 90 meter kan godtas.

Det er et av grunnlagene til at Byantikvaren foreslår maks høyde på 80 meter. Forslaget fra Byantikvaren har «til hensikt å vise et planforslag som i større grad hensyntar Oslos høydemessige tålegrenser. Prosjektet innebærer en lavere utnyttelsegrad enn de øvrige forslagene .. Østveggen til østre høyhus blir trukket 30 meter fra Akerselva.»

En unik mulighet

Rødt ønsker primært at området ses i sammenheng med de mulighetene som finnes hvis

Galleri Oslo fjernes. Da kan Nylandsbrua forsvinne og Akerselva åpnes i en bredde på opptil 25 meter i et bredt og naturlig grøntdrag på begge sider av elva, både fra Oslo Plaza ned til nordsiden av sporområdet og fra Dronning Eufemias gate opp til Trelastgata på sørsiden av sporområdet.

Tenk et grøntdrag langs Akerselva med åpning, lys og luft mellom eksisterende kolosser. Det kunne blitt et miljøvennlig åpent område sentralt i Oslo.

I valget mellom foreliggende alternativer, så var vi aldri i tvil. Byantikvarens forslag hvor nytt hus trekkes 30 meter fra elva, og minst skyggelegging – ville vært det minste av ondene. I håp om å få med de andre partiene fremmet vi dette forslaget som del av bydelens svar på den offentlige høringen:

Bydelsutvalget støtter Byantikvarens forslag (alternativ) 4, men med nedskalering av vestre tårn til 42 meter som er innenfor utviklingsområde U1 i indre by i forhold til gjeldene kommuneplan. Dette alternativet balanserer mest med gode byrom og åpenhet mot Akerselva. Alternativet med de lavere høydene gir også minst utfordringer med luftstrømmer og vindtunneler, som er positivt for byrommenes kvalitet. Bydelsutvalget viser i sammenhengen til vedtatt Oslo S Områdeprogram hvor konsekvenser av høyhus skal vurderes ut i fra: Korridoren langs Akerselva, byens siktlinjer, fjernvirkning, forhold til historisk miljø, bygningens arkitektoniske utforming, møter med gater og plasser, samt lokalklima. Alternativ 4 (Byantikvarens forslag), med avkortet vestre tårn er det alternativet som best tilfredsstiller Områdeprogrammets kriterier.

Som begrunnelse framhevet vi også at det forslaget var det beste for en mulig gjenåpning - og bredde/friområde - lang Akerselvas vestre bredd.

Dette forslaget fikk ikke flertall siden MDG stemte mot. De ville ha høyere hus og mere fortetting. MDGs stemme var faktisk avgjørende i saken.

Plan og Bygningsetaten viste til, som KLP, at «eiendommen tåler noe høyere utnyttelse». Dette er også MDG’s gjennomgående (miljø) argumentasjon for høye hus ved trafikknutepunkter.

MDGs snevre miljølogikk

Etter Rødts syn belyser denne saken en gjennomgående snever miljølogikk fra MDGs side. Når det gjelder høyhus sentralt i Gamle Oslo venter vi på et nok-er-nok. Når skal MDG ta inn over seg, som Byantikvaren viser til, sentrums «høydemessige tålegrenser».

Er det miljøvennlig å godta at eiendommen tåler høy utnyttelse?

Sannsynligvis i en næringspolitisk (liberalistisk?) sammenheng, så inkluderer ikke MDG’s miljøregnskap (i konkrete byggesaker) miljøkonsekvenser og ressursbruken knyttet til mere massiv utbygging med flere hoteller, kontorer og forretningssenter.

Dette blir ikke bare et haltende miljøregnskap, men sneversynt miljøpolitikk.

Fornuften svikter også når allerede overbelastete kollektivnett brukes som logikk for fortetting i sentrum før kollektivtrafikken er forbedret.

Rødt er ikke i seg selv i mot fortetting ved kollektivknutepunkter. Men vi vil ha flere desentrale kollektivknutepunkter. Alt - f.eks. så mange busser - må ikke sluses gjennom Oslo sentrum. Rødt mener at miljøperspektiv må inkludere en konkret vurdering knyttet til behov, hva som bygges, ikke bare hvordan. Er det god ressursutnyttelse og miljøvennlig å bygge flere hoteller, kontorer og forretninger i nærheten av Oslo S (eksisterende og planlagte) butikksentere, Byporten og Oslo City.

Flere saker

I flere utbyggingssaker i bydelen har MDG (og AP) stemt i mot Rødts forslag om å redusere eller stoppe bygging av høye hus eller unødig fortetting. Vi mener at eiendomsutvikleres og byggherrers premisser i for stor grad legges til grunn. Et aktuelt eksempel er utbygging i Hagegata 27 på Tøyen. Der har står MDG v/Byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen fortsatt på utbyggernes side – mot Tøyenrådets tidligere vedtak om å utnytte tomten til «mer nærmiljøvennlig formål».

Argumentet om trafikknutepunkt kan ikke overstyre andre miljøargumenter. Tøyen er allerede et av områdene i Oslo med høyest befolkningstetthet. I denne saken er det belyst ulike alternativer med bedre forhold for park og friområder, bedre uteområder for barnehage og tilrettelegging for bedre skolegård på Tøyen skole.

MDG har i media i det siste anklaget Rødt for ikke å være opptatt av miljø. Ballen sendes i retur!

MDGs standpunkt til unødvendig fortetting og bygging i høyden, viser at miljøprofilen trenger en rengjøring.

MDG gjør mye for å bedre miljøet i mange sammenhenger – hvor de også står sammen med Rødt. Likevel er det påkrevd å belyse behovet for en mer helhetlig miljøbevegelse. Det er ikke nok å lindre pasienten og gi miljøhjelp. Sykdommen må fjernes. Rødt tror økonomiske interesser og «profittvang» er en drivkraft for miljø- og naturødeleggelser. Vi tror ikke på grønn vekst. Vi er ikke, som MDG, for ACER og EØS. Det er ikke smarte miljøvalg. Og Rødt er i mot unødig fortetting som på utbyggere og eiendomsbesittere premisser.

Geir Hem, mangeårig representant for Rødt i Gamle Oslos Byutviklingskomité