Beboere på Ensjø mener alvor! Bygg parkdragene på Ensjø nå!

13. juni demonstrerte beboere på Ensjø for at parkdrag som er nedfelt i reguleringsplanen må realiseres. De mener alvor og hadde et banner med teksten «Raymond bygg parkdragene eller gå!» 17. juni ble de arrangert et møte med debatt mellom noen politikere og utfordringer til Byrådssekretær for byutvikling, Rasmus Reinvang (MDG).

I 2004 vedtok Oslo bystyre at Ensjø skulle gjøres om til en boligby med grønne lunger, attraktive byrom og gode bokvaliteter. Reguleringsplanen for det sentrale Ensjø rundt T-banestasjonen, Ensjøveien og Gladengveien ble så vedtatt i 2007. På den tiden var det litt over 1000 innbyggere der. I dag er antallet vokst til nærmere seks tusen, ikke rart at beboerne krever at noe må skje.

Det har blitt noen opprustning av turveier, lekeplasser og sitteområder, beplantning og belysning. Og det har vært vanskelig å stoppe gjenåpningen av deler av Hovinbekken. Men dette er stort sett flikking og likevel langt fra de sammenhengene parkdragene som er lovet og regulert. Biler og lagerbygninger dominerer i store områder. Og fraværet av parkdragene og lovnadene kan ikke begrunnes med det andre som er bygget. Parkdragene er viktige og sentrale i seg selv.

Lokalbefolkningen har begynt å organisere seg og krever at parkdragene blir bygd nå. Rødt applauderer lokalbefolkningen, som viser et stort engasjement. Rødts slagord «med folk mot makta» er basert på at lokalbefolkningen nettopp engasjerer seg. Hvis protestene bli store, kan selv politikere bli presset til handling. Dette har ikke blitt tilfelle fram til nå.

MDG og Arbeiderpartiet i mot ekspropriering for å bygge parkdragene

Byrådet har møtt på noen store hindringer fra tomteeiere og næringsinteresser. I møte med disse har det manglet på handlingskraft.

Området, som er regulert til pakdragene, kunne ha blitt ekspropriert og kjøpt opp, for at reguleringsbestemmelsene skulle bli fulgt opp i praksis. Dette dreier seg om politisk handlingskraft. Rødt mener at argumenter om at dette skulle være juridisk vanskelig, ikke holder, men brukes som begrunnelse for underdanighet overfor næringsinteresser.

Rødt fremmet forslag i Bydelsutvalget i Gamle Oslo om at Byrådet måtte om nødvendig ekspropriere områder fra grunneiere som motsetter seg bygging av park- og friområder. Dette fikk flertall i Byutviklingskomiteen i Gamle Oslo, men AP og MDGs stemmer i Bydelsutvalget gjorde at det ikke ble vedtatt der.

Realiteten er at tomteeiere, næringinteresser og utbyggerinteresse nå overstyrer fattet vedtak om felles friområder. Dette er ikke enestående når det gjelder byutvikling, men på Ensjø har dette blitt godt synlig.

Rødt er et systemkritisk parti som vil ha virkelig demokrati også over eierforhold og økonomi og i gi folkelig og politisk politisk handlingsrom på en helt annen måte enn i dag. Det er ikke sånn at politikerne «har sovet i timen» i denne saken. Dette er en en sak som viser lojalitet, interesser og premisser for byutvikling. Likevel er det mulig også nå å prøve hardere virkemidler, hvis man vil.

Byrådet kunne prøvd å benytte eksisterende lovhjemmel

For å ekspropriere kreves såkalt lovhjemmel. Hjemmelskravet gjelder for både offentlige og private eksproprianter.

Byråd og andre partier har ofte vist til begrensninger i Plan- og bygningsloven (kap. 16), som skal gjøre det vanskelig å ekspropriere i denne saken. Det vises til at «adgang til å foreta ekspropriasjon i medhold av reguleringsplan bortfaller dersom ikke kommunestyrets vedtak om ekspropriasjon er gjort innen 10 år etter at planen er kunngjort». Her er reguleringsplanen fra 2007 – mer enn 10 år gammel. For det første så viser dette at nettopp egen sendrektighet slår tilbake som en boomerang. Men for det andre så finnes det andre lovhjemler.

De fleste ekspropriasjonshjemler finnes nemlig i oreigningsloven(oreigning=ekspropriasjon på nynorsk). I lovens § 2 er det en lang liste med ekspropriasjonsformål. Blant disse nevnes konkret:

«26. Kommunale tiltak og 37. Frimark, naturpark og anna markestykke der kven det er kan lauga seg eller halda til i friluft.»

Det heter også i loven: «Når serlege grunnar er for det kan jamvel anna undergjeve sentralt styringsorgan (enn Kongen) få slik fullmakt. Vidare kan fylkesmannen få fullmakt til å gjeva samtykke til oreigningsinngrep.»

Så her er muligheter, som i det miste burde vært prøvd. Det er dette med handlingsvilje.

Advarer mot ny omregulering

Nå sier byutviklingsbyråden at «de skal vurdere» ny omregulering. For det første så har vi hørt formuleringen «skal vurdere» tidligere. For det andre så advares det fra flere hold om en ny regulering. For hva kan ikke den slippe løs av nye høyhus og barriere.

Politikere fungerer ofte selv som administratorer og byråkratiske propper. Situasjonen på Ensjø illustrerer dette godt.

Rødt kaller det et vikarierende argument, når det vises til en form for rekkefølgebestemmelse om at grøntdrag skal bygges parallelt med ny boligbygging. Dette brytes ved at konkrete tomter og områder som er regulert til park- og friområder blir blokkert av eiere. Her ligger sakens kjerne.

Samtidig er det dessverre også en tendens til at det skjer en utvikling fra vondt til verre. Mange utbyggingsprosjekter får dispensasjon fra krav og norm til uteområder. Og mange inkluderer takterrasser for framstå i bedre lys.

Byrådet rår ikke over alt, men de rår over noe, og kunne utøvd betraktelig mere handlingskraft. Rødt er enig med beboerne. Realiser parkdragene nå!

Politikk er mer enn reguleringsplaner og bestemmelser på et papir. Politikk er handlinger.

Løgn fra Byrådssekretær for byutvikling, Rasmus Reinvang (MDG)

På debattmøtet på Ensjø 17. juni sa Byrådssekretær flere ganger at «Rødt stemmer prinsipielt mot alle rekkefølgebestemmelser.»

Dette ble tilbakevist på møtet, likevel ble det gjentatt. Rødt både stemmer for, og fremmer mange ganger selv, rekkefølgekrav. Dette kan gjelde krav om skolebygging, barnehager, uteområder og parker- og friområder. Konkret stemmer Rødt for de «rekkefølgekravene» de vurderer som gode og riktige og mot andre.

At Rødt mener at fellesskapet og samfunnet, i større grad enn private, må ta ansvar for infrastruktur, betyr overhodet ikke at vi er i mot at det stilles krav om rekkefølge.

Det blir tragikomisk når Byrådet og Byutviklingsbyråden i denne saken selv har brutt regulerte rekkefølgekrav om etablering av park- og friområder.