Rødt-bloggen

Slik lager vi handlingsrommet

I stedet for å bukke unna for politisk press fra EU-eliten, må politikerne våge å utfordre EØS-avtalen.

Foto: Brage Aronsen.

På søndag er det 50 år siden det norske folk trosset den politiske eliten og stemte nei til EU første gang. Dette var en gedigen seier for folkestyret her til lands, og ble gjentatt i 1994. Det som i motsetning til i Sveits ikke var gjenstand for folkeavstemming, var EØS-avtalen. Den ble presentert som en handelsavtale som skulle gi ikke-medlemsland tilgang på EUs indre marked, men har siden vokst langt utover sine opprinnelige rammer. EØS-avtalen spiller nå en avgjørende rolle for retningen samfunnet vårt skal ta.

Ta strømpriskrisen. Selv de forsiktige tiltakene regjeringen har varslet for å få bukt med tøylesløs krafteksport, forsøker EU å skyte ned med henvisning til EØS-avtalen. EU-kommisjonens talsperson Tim McPhee hevder at Norge ikke har rett til å begrense europeernes mulighet til å by på norsk vannkraft, siden Stortinget har innlemmet fri flyt av kraft i EØS-avtalen. Statsminister Jonas Gahr Støre har så forsikret EU om at «jeg tror ikke dette er et tiltak som vil bli nødvendig å bruke».

RØDT-LEDER: Bjørnar Moxnes. Foto: Ihne Pedersen.

I stedet for å bukke unna for politisk press fra EU-eliten, må våre egne politikere våge å utfordre EØS-avtalen på sentrale samfunnsområder, deriblant råderett over vår egen kraft, slik at vi både kan sikre magasinfylling, rimelig pris og deretter eksportere overskuddet.

Det nytter ikke å snakke om et «handlingsrom» som man ikke kan si hvor stort er eller alltid prøver ut i praksis. Første steg for å definere handlingsrommet er at Stortinget endrer EØS-loven. Lovens §2 sier at der det er konflikt mellom norske lover og regler på den ene siden, og EØS-avtalens bestemmelser på den andre, skal EØS gå foran.

Ikke alle EØS-land har en så snever bestemmelse. Islands EØS-lov sier at deres lover skal «tolkes» i tråd med EØS-avtalen «der det er passende». EØS-landet Island forbeholder seg altså retten til å både tolke EU-regler selv og la egne regler gå foran, dersom de finner det passende. Dette bruker Island aktivt til å hegne om nasjonale interesser, blant annet verne mot sosial dumping ovenfor gjestearbeidere.

Selv om EØS overvåkingsorgan ESA liker dette dårlig, har vårt lille naboland ikke blitt ilagt noen saftig straff eller kastet ut i en fullstendig rettsløs tilstand eller utestengelse fra alle markeder, slik våre norske EU-venner liker å advare mot. Tvert imot sikrer Islands EØS-lov at alle uenigheter med EU faktisk leder til forhandlinger og avklaringer, ikke forsvinner i selvsensur fra Island selv. Det ville vært et godt første steg for Norge også.

Når Stortinget åpner vil Rødt fremme forslag om å endre EØS-loven i tråd med Islands. Dette vil være i tråd med fagbevegelsens krav om å sette nasjonale regler om arbeidsliv først, og være konkret tiltak som flertallet på Stortinget bør kunne stille seg bak.

En forkortet versjon av dette innlegget ble publisert i Klassekampen lørdag 24. september 2022