Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 8. - 9. mai

En tannhelsereform som behandler tennene som en del av kroppen

I Norge skal du skal få god og likeverdig helsehjelp uavhengig av hva du har på konto eller hvor du bor.

Men i dag er ikke tannhelsetjenester likestilt med andre helsetjenester. Det fører til at mange blir nødt til å utsette tannlegebesøk fordi det er for dyrt. Én av tre har droppet tannlegen av økonomiske årsaker (Opinion for FriFagbevegelse og Dagsavisen). SSB har dokumentert at tannhelsen varierer etter hva slags bakgrunn du har. Folk med dårlig råd har vesentlig dårligere tannhelse enn folk med god råd.

Arbeidsledige, uføre og studenter ligger over landssnittet blant dem som sier at de har et udekket behov for tannlegebehandling. Svært mange av disse oppgir dårlig råd som årsak til at de ikke har oppsøkt tannhelsebehandling. Forskjells-Norge er forsterket av at hundretusener det siste året har gått ned i inntekt, mistet jobben eller fått livsverket lagt i grus.

Mange med dårlig råd får ikke dekket helsebehovet sitt, når de må ta regninga selv. Det er usynlige køer i dagens tannhelsesystem, med folk som aldri får behandlingen de trenger. Når de med dårlig råd må droppe tannlegebesøket, eller ta opp forbrukslån for å betale regninga, er dette en enorm fallitterklæring for velferdsstaten – rett og slett et stort hull. Rødt vil tette dette hullet i velferdsstatens tanngard.

Dette er ikke valgflesk, men noe Rødt har prioritert desidert høyest av alle partiene i budsjettbehandlingene i Stortinget over flere år. Flere partier snakker om at tannhelse må behandles på linje med andre helsetjenester, uten å følge opp med tiltak og penger. Vi prioriterer det, og finansierer det med rettferdige skatteøkninger, for de med inntekt over 2 millioner, formue over 10 millioner eller høye arvebeløp over 5 millioner, og uten å øke oljepengebruken.

Gjenåpninga av samfunnet kan ta tid. Rødt vil jobbe for en rettferdig gjenåpning, som ikke bare handler om å fase ut smitteverntiltak. Samtidig som koronakrisa forsterker klasseskillene, har den vist at velferdsstaten er vårt viktigste beredskapssenter. Gjenreising av økonomien må gå hånd i hånd med en gjenreising og styrking av velferdsordningene våre.

Det er behov for offensive velferdsreformer for folk flest, som bygger ut vår felles velferd. Regjeringa har bygd ned velferden. De har gjennomført usosiale kutt i flere tannhelsetjenester. Nedleggelse av offentlige tannklinikker og sentralisering har skapt lengre vei og mindre tilgjengelighet. Da kan ikke vi bare stanse og reversere. Vi må bygge landet i motsatt retning.

Tennene er en del av kroppen. Det er ingen logisk eller medisinsk grunn til at de ikke skal behandles som det i helsevesenet. Rødt vil gjøre innfasing av gratis tannhelse til en vinnersak for venstresida i høstens valg. Vi vil prioritere en tannhelsereform hvor tennene behandles som en del av kroppen, med egenandelstak som andre helsetjenester og mål om gratis tannhelse. En tannhelsereform kan bli vår tids store reform for like helsetjenester for alle. Vi må sikre at stortingsvalget ikke bare gir et regjeringsskifte, men også et politisk retningsskifte. Det trengs et vendepunkt i kampen mot Forskjells-Norge.

Rødt vil:

• Prioritere en tannhelsereform med en plan for gradvis å trappe ned egenfinansieringen og øke den offentlige finansieringen, med mål om gratis tannhelse for alle.
• Styrke den offentlige tannhelsetjenesten i hele landet, forhindre nedleggelse av offentlige tannhelseklinikker og sikre at skattefinansiert tannhelse ikke fører til overprising av behandlingstilbud og privat profitt.
• Tilby flere tannleger faste stillinger i offentlig tannhelsetjeneste.
• Reversere regjeringas kutt i tannregulering for barn og unge, kjeveortopedi og andre usosiale kutt i tannhelserelaterte ytelser.

Bøndenes krav er folkets krav – Rødt vil ha opptrappingsplan for matproduksjonen nå!

Torsdag 6 mai brøt landbruksorganisasjonene forhandlingene med staten om årets jordbruksoppgjør. Rødt har full forståelse for dette. Regjeringen har, med sitt tilbud, vist at de ikke forstår den alvorlige situasjonen bøndene nå står midt oppe i.

Nå ligger ansvaret hos stortinget, Rødt støtter aksjonslinja til bøndene og vil arbeide for et flertall som imøtekommer kravene og spesielt sikrer økonomien til de små og mellomstore bruka. Det beste jordvernet vi har er et mangfoldig og robust landbruk.

Rødt har i sitt arbeidsprogram for 2021 - 2025 vedtatt å kjempe for langt bedre vilkår for de som darbeider med matproduksjonen. Rødt er partiet for arbeidsfolk og for en rettferdig og forsvarlig arbeidslivspolitikk. Inntektssituasjonen og arbeidsvilkårene i landbruket er verken rettferdig eller forsvarlig.

En positiv utvikling av distriktsnorge, og satsing på grønne arbeidsplasser er avhengig av at bøndene får et kraftig løft særlig for små og mellomstore bruk. Rødt vil ha en reell sjølforsyningsgrad på over 50%, vi vil ha et mer klimavennlig jorbruk og vi vil ha økt fokus på dyrevelferd. Bunnplanken for alt dette er at økonomien i jordbruket styrkes.

Bruddet i jordbruksforhandlingene og kampviljen som er synliggjort gjennom aksjonen #Bondeopprør21 viser hvor feilslått dagens jordbrukspoilitikk er. Her setter ei gruppe yngre bønder ord og fokus på alvoret i dagens landbrukspolitiske situasjon og på bekymringen for vår felles matproduksjon for framtida. De vil sette foten ned og krever en ny opptrappingsplan for landbruket, snart 50 år etter den forrige.

Årlige undersøkelser har vist at landbruket har folkets støtte i ryggen. Denne støtten har økt betraktelig under koronapandemien. Situasjonen under pandemien har vist for all verden hvor sårbart vårt matforsyningssystem er, spesielt i krisetid. Landbruket og matproduksjonen angår oss alle. Det er multifunksjonelt, det er nasjonal beredskap og matsikkerhet og det er internasjonal solidaritet.

Bøndene krever at den norske bonden skal ha en økonomi som gjør det mulig å produsere trygg norsk mat nå og i framtiden. Bondeaksjonen krever at politikken må synliggjøre og verdsette det fantastiske grunnlaget vi har i Norge, med lite medisinbruk, respekt for dyr og natur og en god beredskap. Bondeaksjonen krever en politikk som gjenvinner sitt opprinnelige mål om sterkt samspill mellom folket og matprodusentene.

Rødt støtter #Bondeopprør21
Vi støtter #Bondeopprør21 i deres påstand om at ingen i dette land jobber hardere for penga enn bøndene. Den jevne bonde har dessuten hatt en alvorlig reallønnsnedgang over lang tid, gjennom flere regjeringsperioder. Aller verst har dette blitt de siste 8 åra. Samtidig bygges tollvernet ned, samvirkemodellen utarmes og spesielt husdyrbøndene utsettes i tillegg for et massivt negativt press under dekke av miljø- og dyrevelferdshensyn.

#Bondeopprør 21 påpeker konsekvensene av dette. Massiv bruksnedlegging, lite framtidstro og sviktende rekruttering til yrket, kombinert med uforutsigbare, kortsiktige rammer og økt konkurranse fra internasjonale markeder.

At kjedemakta i matvarehandelen fortsatt i denne situasjonen stikker av med fortjenesten i fullt dagslys og under regjeringens påsyn og velsignelse, øker avmakta som både bonden og forbrukeren må føle på.
At direktesalg gjennom kanaler som Bondens marked og REKO-ringene øker i oppslutning er bare et lite plaster på et altfor stort sår. Landbrukets egne foredlings- og salgsledd årelates gjennom markedsliberalisme og manglende politisk styring.

Rødt vil:

• Bedre bøndenes inntekts- og produksjonsvilkår betraktelig, for å sikre framtidig rekruttering til næringen, dyrenes velferd og matkvalitet/sikkerhet. Landbruket er også hjørnestein for annen distriktsutvikling.
• Fornye kanaliseringspolitikken, for å utnytte arealressursene best mulig.
• Ha et importvern som gjør det lønnsomt å produsere mat på norske areal- og fôrressurser i hele landet.
• Bevare det norske familiebaserte småskalalandbruket.
  At Stortinget tar oppgjør med kjedemakt og EMV, slik #Bondeopprør21 også krever.

Et allsidig og multifunksjonelt landbruk er vesentlig for hvordan vi som samfunn kan tilpasse oss globale kriser, klimaendringer og det grønne skiftet. Landbruket må sikres utviklingsmuligheter til å drive kunnskapsbasert, klimaklokt og energigjerrig innenfor rettferdige økonomiske rammer.

Framfor alt vil Rødt at Norge skal ha matsuverenitet, det vil si selv bestemme over vår mat- og landbrukspolitikk. En politikk som må gjenskape framtidstro og rekruttering i vår mest grunnleggende næringsgrein, matproduksjonen.

Stopp volden i Colombia!

Siden 28. april har det pågått store demonstrasjoner i Colombia. Demonstrasjonene har blitt brutalt slått ned av sikkerhetsstyrkene i landet. Protestene startet mot en skattereform som regjeringen til høyrepresident Ivan Duque lanserte men selv om reformen nå inntil videre er lagt i en skuff fortsetter Colombias folk å ta til gatene. Samme dag som reformen ble skrinlagt satte presidenten militæret inn i gatene. Ifølge offisielle tall er 24 mennesker drept og over 800 skadd i demonstrasjonene hittil. 89 personer er savnet. Sivilsamfunnet frykter at tallene er høyere.

Protestene har fortsatt mot økende fattigdom, arbeidsledighet og ulikhet som har blitt forverret under pandemien. Colombia er et av landene i verden med størst ulikhet mellom fattige og rike, og landet har en enorm skjevfordeling av land og ressurser. Korona-pandemien har rammet landet hardt med over 76 000 dødsfall, og arbeidsløsheten er stor med nesten 10% arbeidsledighet. Protestene handler ikke lengre om kun en skattereform. I likhet med protestene som vi har vært vitner til i Chile, Ecuador og Peru handler dette om misnøye med et økonomisk system som skaper store ulikheter og klasseforskjeller.

I stedet for å lytte til befolkningen og ta deres krav på alvor, har presidenten Ivan Duque prøvd å stemple demonstrantene som voldelige kriminelle. Dette er spesielt bekymringsfullt når man ser på antall drepte og savnede under demonstrasjonene. Colombia har en lang historie med voldsbruk og drap på bondeaktivister, fagforeningsledere, og folk på venstresida. Tilknytning mellom tidligere president Alvaro Uribe og høyreekstreme paramilitære grupper er godt kjent og drap på sivile forkledd som dødsfall i kamp mot geriljaen var hverdagskost i hans regjering. Ivan Duque ser ut til å ty til samme metoder. Kriminalisering av folkebevegelsen skaper et falskt fiendebilde som legitimerer brutal maktbruk fra politi, militære og paramilitære grupper mot folket.

Som et svar på volden demonstrantene har blitt møtt med har det også kommet krav om en politireform for å møte den økende politibrutaliteten de senere år. Protestene har også rettet seg mot at fredsavtalen fra 2016 mellom regjeringen og FARC-geriljaen etter femti år med væpnet konflikt ikke blir overholdt. Siden avtalen ble inngått har over 1100 bønder, fagforeningsledere, afro-colombianere og kvinner blitt drept. Blant disse finner man også over 250 tidligere FARC-medlemmer som nå er ledere for det lovlige nye partiet Comunes. Drapene på landets sosiale ledere hviler på myndighetenes skuldre for ikke å sørge for deres sikkerhet.

Norge, som har vært involvert i fredsforhandlingene i Colombia i flere omganger, har et særlig ansvar for å passe på at den skjøre fredsavtalen i Colombia ikke går i oppløsning. Som tilrettelegger for fredsforhandlingene mellom FARC-geriljaen og den colombianske staten har Norge vært garantist for en fredelig løsning av konflikten. Norge må påse at alle partene holder avtalen og kreve at den colombianske staten sørger for at vold, drap og terror mot aktivister stopper. De som har gitt ordrene må stilles til ansvar, og Norge må bruke sin plass i Sikkerhetsrådet til å kreve en uavhengig gransking av de siste ukers hendelser og en sterk uttalelse som fordømmer myndighetenes vold. Rødt støtter arbeidere, bønder og venstresideaktivister som nå kjemper en av de viktigste kampene mot ulikhet og klasseforskjeller i Colombia.

Avkriminalisering nå!

Rødt mener at tiden for å jage, straffe og stigmatisere mennesker for rusbruk og avhengighet er over. Straff virker ikke, men skader og støter mennesker ut av fellesskapet. Personer som bruker illegale rusmidler utsettes i dag for en systematisk diskriminering av ordensmakten. Spesielt minoriteter og folk uten penger opplever å bli utsatt for tilfeldig ransaking, beslaglegging av mobiltelefon, glattcelle, razzia, blodprøver og bli etterforsket for forhold de ikke er mistenkt for. Forskning viser at ungdom der foreldrene har mindre enn fire års høyere utdanning, bosatt i lavinntektsområder har syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom der foreldrene har mer enn fire års høyere utdanning. Derfor er rusreformen ikke bare en viktig sosialpolitisk reform, den tar også et oppgjør med rasistisk og arbeiderklassefiendtlig praksis i politiet.

Avkriminalisering er anbefalt av samtlige FN-organ, Verdens Helseorganisasjon, Riksadvokaten, brukerorganisasjonene, psykologforeningen og mange flere. Likevel har Arbeiderpartiets landsmøte valgt å gå imot en reform partiet selv var med og sette i gang. Med stor sannsynlighet vil dette føre til at rusreformen blir nedstemt i Stortinget 3. juni.

Arbeiderpartiet hevder at de i sin egen rusreform skal la tungt rusavhengige slippe straff ved å unnta dem fra straffansvar på samme måte som man gjør med barn og utilregnelige personer. Unge og voksne som utforsker narkotika, eller lettere rusavhengige mener partiet at det derimot er riktig å straffe. Både fordi man tror at trusselen om straff vil fungere preventivt og fordi man tror at politiets straffereaksjoner virker forebyggende.

Omfattende internasjonal forskning viser imidlertid at disse antakelsene er feilaktige. Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å hevde at avkriminalisering gir økt bruk av rusmidler. I mange tilfeller skader straffereaksjonene mer enn rusmiddelet i seg selv.

Videre er det juridiske grunnlaget for å behandle folk som begår samme lovbrudd ulikt høyst tvilsomt. Arbeiderpartiets posisjon bryter med grunnlovens prinsipp om likhet for loven. I tillegg vil det være umulig å skille mellom hvem som skal regnes som «tunge rusmisbrukere» og dermed skal slippe straff, og hvem som skal straffes. I praksis innebærer Arbeiderpartiets nei til rusreformen et ja til straff og et ja til strukturell diskriminering og trakassering av mennesker i en utsatt posisjon.

Rødt mener at barn og unge møtes med hjelp og forebyggende ungdomsarbeid drevet av fagpersoner fremfor bøter, straff og tvungne ruskontrakter. Å registrere rusavhengige som «ikke tilregnelige» vil om mulig fungere mer stigmatiserende enn dagens politikk. Vi er også bekymret for hvordan dette skal følges opp i praksis, og hvilke konsekvenser en slik registrering vil ha for enkeltmenneskers liv.

Rusreformen har vært utarbeidet av noen av de fremste fagpersonene på feltet. Den har bred støtte i befolkningen, blant brukerne og blant fagpersoner på rusfeltet.

For Rødt er det å stanse stigmatiseringen av minoritetsungdom, folk med dårlig råd og rusbrukere i alle kategorier en helt avgjørende sak i kampen mot forskjells- Norge. Derfor vil «Rusreform - fra straff til hjelp» være et viktig krav til en eventuell ny rødgrønn regjering.

Rødt støtter rusreformen

Rusreformen er et klassespørsmål og nødvendig for å føre en kunnskapsbasert og human ruspolitikk. Rødt ser på rus og rusavhengighet som et helse - og sosialproblem, ikke et kriminalitetsproblem.Politi og rettsvesen har ikke kompetansen som er nødvendig for å reparere ødelagte kropper. Skal rusfeltet romme alt fra forebygging til ettervern, er det nødvendig med mangefasetterte tilbud og tverrfaglig kompetanse på kompleksiteten rus innebærer.

De viktigste virkemidlene for å forebygge rusavhengighet ligger utenfor fengslene og politiets ansvarsområder. Små sosiale forskjeller, god folkehelse, arbeid og utdanning. Det fremste verktøyet for å ivareta folk med rusproblemer og rusavhengighet er trygge og langvarige relasjoner. Ingen lar seg hjelpe av noen som samtidig truer med straff. Forebygging handler om å tilrettelegge for tilhørighet til samfunnet og de gode valgene må være lett tilgjengelig for alle. Hvis du som attenåring ser deg i speilet og kommer til den konklusjon at «jeg kommer aldri til å få meg jobb, et sted å bo, og jeg kommer aldri til å få meg en familie», så har samfunnet svikta.

Rødt støtter avkriminalisering av mindre mengder narkotika, som innebærer at de viktigste måtene å bekjempe og begrense skader som følger av rusmiddelbruk (også alkohol) ikke skal være kriminalpolitiske virkemidler. Det vil bidra til at utsatte og utstøtte møtes av profesjonelle aktører på helse- og sosialfeltet. Avkriminalisering er ikke legalisering, og det er all grunn til å være bekymret for skadepotensialet rusmidler har for menneskers liv.

Feilslått ruspolitikk
For 50 år siden hadde vi en annen rusreform i Norge. Fram til 1970 ble folk straffet for løsgjengeri - som vil si offentlig fyll. Menn, i overveiende grad fra lavere sosiale lag og ofte med betydelige sosiale og helsemessige problemer, ble dømt til tvangsarbeid i årevis. Loven ble avskaffet etter mye debatt. Det ble advart om kaos og lovløse tilstander hvis loven ble forandret. I dag kan vi undres over dette. Få vil vel tilbake til en straff med ekstremt høyt tilbakefall og som sosialt rammet så skjevt.

På 70-tallet startet krigen mot narkotika. Strafferamma økte stadig for narkotikakriminalitet, og i 1984 nådde vi taket – lovens strengeste straff, 21 års fengsel. Troen på straff som fremste virkemiddel i kampen mot narkotika, har ført til utstøting og marginalisering av de av oss som av gode grunner har sett på rusbruk som løsning på sine problemer. Norge ligger på straffetoppen, også i nordisk sammenheng. Vi har omtrent dobbelt så lange strafferammer som nabolandene våre. Kriminologen Nils Christie sa "den farligste bruken av narkotika er den politiske" og mye tyder på at han hadde rett. I takt med de høye straffene har også overdosedødsfallene steget. Det var under 50 overdosedødsfall årlig på slutten av 70-tallet, mens de siste 20 årene har det vært i snitt 260 årlig. Politikken som har vært ført, har medført omfattende kontrollskader og bragt Norge til overdosetoppen i Europa.

Klassejustis
Det er forskjell på rettsikkerheten til den som har penger og nettverk, og den som ikke har det. Det blir spesielt synlig for de av oss som har et rusproblem. Få har råd til den dyreste rehabilitering og rusbehandling, eller kan flytte dit i landet der den beste rusbehandlingen fins. Og hva vet vi egentlig om rusproblemene hos de overklassen? De kartlegges og registreres sjelden, fordi de har råd til å holde sine rusproblemer skjult og privat. Derfor er det helt avgjørende at vi har godt utbygde helse- og sosialtjenester for å ivareta rusfeltet i offentlig regi, og at den enkelte ikke er avhengig av å kjøpe seg tjenester fra veldedige eller private aktører.

Man får svar som man leter
Loven skal være lik for alle, men studier viser at narkotikalovene rammer utsatte grupper, særlig minoritetsbefolkningen hardt. Narkotikapolitikken har siden slutten av 1960-tallet vært en klassepolitikk. Overklasse og øvre middelklasse ruser seg mest, men rammes mye mindre hardt, både helsemessig og kriminalpolitisk. Kontrollen av arbeiderklassen har alltid vært dominerende og slik var det i hele perioden fra 1970 til 2000. Men etter hvert er også hudfarge blitt et avgjørende kjennetegn for kontrollutvelgelse fra politiets side.

Hvitsnippforbrytere som bruker dyre narkotiske stoffer i lukkede selskap, hvor ofte blir de tatt? Hvor mange politiransakninger er det i kjellerstuer på villaene på Oslo Vest hver helg? Har politiet noen gang trent narkotikahundene sine på Oslo Børs, på Tjuvholmen, på BI i Oslo, eller Handelshøyskolen i Bergen? Politiets tilstedeværelse og oppmerksomhet på rusfeltet retter seg ikke mot disse.

Man får svar som man leter, og der politiet er - der blir kriminalitetsstatistikk og straffesaker produsert. Dette fører til at politiet får en usosial tilnærming til rusfeltet som rammer særlig minoritetsungdom blant annet fra utsatte bydeler i Oslo hardt. Hardere enn de som faktisk bruker mest rusmidler. Analyser av kloakken i Oslo viser at det brukes mest narkotiske stoffer på Oslo vest, men det gjenspeiles ikke i straffesaker eller kriminalstatistikk, fordi politiets søkelys er rettet mot øst der færre ungdommer oppholder seg ute, og færre ungdommer har tilgang til en kjellerstue.

Fordi straffen rammer sosialt skjevt, så vil vi i Rødt stanse Politiets trening av narkotikahunder på arbeidsplasser og skoler. Ingen skal måtte oppleve nedverdigelsen og redselen det er å bli jakta av hunder.

Fordomsfulle politiske forslag
Rødt ser med bekymring på hvordan noen politikere ønsker å gjøre loven ulik for folk. De ønsker å skille mellom eksperimenterende ungdom og såkalt tunge og utslåtte rusavhengige. Dette er fordomsfullt og bidrar lite til å forme en politikk som legger opp til behandling og hjelp. Vi kan ikke vite hvem som tar skade av straff på forhånd, likesom vi ikke kan vite hvem som virkelig tar skade av å eksperimentere med rus. Å skille rusbrukere inn i verdig trengende og ikke-verdig trengende er en farlig vei å gå, der loven gjøres ulik for folk basert på fordommer.

Rødt støtter ikke forslagene om at ungdom skal møtes med påtaleunnlatelse med vilkår. Dette strider mot prinsippet om likhet for loven. Hvorfor skal unge risikere straff? En påtaleunnlatelse er en strafferettslig reaksjon som forutsetter både anmeldelse og siktelse, og vil dessuten generere straffeprosessuelle virkemidler i etterforskning som kan være svært inngripende. Rødt vil framheve at det er viktig å ikke true med straff overfor unge. Det fungerer stemplende og i mange tilfelle er det første skritt inn i en avvikskarriere, med kriminalisering og økt rusbruk.

Dagens rettsvesen straffer som oftest folk som begår enkle og gjennomsiktige lovbrudd fengslene er stort sett fylt opp med folk med små ressurser, og som har et vanskelig liv.

60 prosent er arbeidsløse på det tidspunktet de arresteres. Brudd på utlendingsloven og besittelse av narkotika er to kategorier som utgjør en stor del av den registrerte kriminaliteten. Majoriteten av de lange fengselsstraffene i dag handler om narkotikarelatert forhold. Sånn virker narkotikapolitikken effektivt. Ut av øye ut av sinn! Fengsel er en vond straff. Den er ofte kontraproduktiv fordi den skaper stigma skyld og skam både for den fengslede og den fengsledes familie og venner. Dessuten skapes tilhørighet og fellesskap til en marginalisert gruppe, noe som øker sjansen for fortsatt rusbruk og utenforskap. Rødt mener at strafferammen for narkotikalovbrudd bør reduseres. Klassejustis må erstattes av en humanistisk velferdsstat.

En rød, grønn omstilling: Rødt inviterer til felles rødgrønt prosjekt for klima, natur og arbeidsplasser

Dette tiåret er avgjørende for klima og natur, og Stortingsvalget 2021 må være et vendepunkt i Norge. Norge er blant de dårligste i klassen i Europa når det gjelder utslippskutt siden 1990, og samtidig forsvinner naturmangfold i stor fart gjennom en bit-for-bit-nedbygging av norsk natur. Borgerlige regjeringer siden 2013 har låst landet enda mer til olje- og gassavhengighet, og 2010-tallet ble et tapt tiår for klima- og miljøpolitikk. Vi trenger ikke bare en ny regjering, men også et retningsskifte i den norske klima- og miljøpolitikken. Derfor inviterer Rødt alle gode krefter – miljø- og fagbevegelsene, forskningsmiljøer, politiske partier på rødgrønn side og andre interesserte – til felles initiativ for klima, natur og arbeidsplasser, frem mot og etter Stortingsvalget i september.

Norge og verden har ikke råd til nok et tapt tiår. En rettferdig miljøpolitikk må settes i sentrum i valgkampen. Enhver ny regjering etter Stortingsvalget 2021 må prioritere kampen for en bærekraftig framtid. Hvis ikke, vil hele verden, inkludert Norge, rammes av stadig mer katastrofale klimaendringer, mens matproduksjon og andre sentrale behov vil utfordres av biomangfold som forsvinner og ødelagte økosystemer. I tillegg risikerer Norge å bli stående mens verden rundt oss endrer seg og andre land omstiller seg vekk fra olje og gass. Fortsatt petroleumsavhengighet er et veddemål mot at verdens klimapolitikk lykkes – med norsk økonomi og arbeidsplasser over hele landet som innsats.

Norge må kutte sine utslipp med 70 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå, og være et nullutslippssamfunn innen 2050. Kuttene i klimagassutslippene skal tas innenlands, ikke gjennom kvotekjøp. Dette krever sektorvise handlingsplaner og klimabudsjetter. Samtidig er Norge milevis fra å nå våre globale naturforpliktelser. FNs Naturpanel viser at nedbygging av arealer er den største trusselen mot naturmangfold.

Vi trenger en regjering som kutter utslipp og stanser tap av naturmangfold gjennom en aktiv, bærekraftig næringspolitikk, hvor teknologiutvikling, lokalt forankrede industriarbeidsplasser og kompetanser sikres gjennom mer videreforedling, stanset utflagging, virkemidler som utvider eksisterende industriklynger, og krav til miljøvennlig produksjon i Norge. Vi må bygge videre på de mange miljøvennlige, banebrytende eksemplene av grønne næringer, og sikre at det beste med tidligere industrisatsinger som oljeeventyret – ikke minst et godt organisert arbeidsliv med sterke faglige rettigheter – blir grunnlaget for en gjenreising av industri i Norge.

Denne gjenreisningen skal ikke innebære å bytte ut grå kapitalister med grønne, men å endre maktforholdene i samfunnet. Arbeiderne som jobber i fossile næringer sitter inne med mye av den kompetansen vi trenger. De skal ikke betale for omstillingen til en klimavennlig produksjon gjennom arbeidsledighet. De, og arbeidsfolk flest, skal bidra til en planmessig gjennomføring av de strukturelle endringene klimakampen krever, og gjennom det også sikre økt medbestemmelse, eierskap og et bedre samfunn.

Rødt inviterer til felles initiativ for klima, natur og arbeidsplasser som prioriterer følgende 10 bud for en rød, grønn omstilling til et nytt rødgrønt regjeringsprosjekt i valgkampen:

1. Et rettferdig omstillingsutvalg som skal styre det grønne skiftet og s��rge for at det kutter utslipp, verner natur og skaper arbeidsplasser i hele landet, herunder at nedtrapping av olje- og gassnæringen skjer planmessig og demokratisk styrt for å hindre tap av arbeidsplasser, med representasjon fra fagbevegelsen, miljøorganisasjoner og forskere. Nedtrapping av petroleumsindustrien vil skje ved at ingen nye olje- og gassletetillatelser, heller ikke gjennom TFO-ordningen (tildeling i forhåndsdefinerte områder), tildeles, ingen nye olje- og gassfelter åpnes på norsk sokkel; og varig vern og petroleumsfrie områder sikres utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Mørebankene, Skagerrak, havområdene rundt Jan Mayen og polarfronten, og innenfor iskantsonen (definert ut fra føre-var-prinsippet og anbefalinger fra statens egne faginstitusjoner hvor det var isfrekvens på 0,5 % i april 2019).
2. Nye rødgrønne industriprosjekter, inkludert karbonfangst og lagring, hydrogen, og økte tilskudd til Enova og spesielt til klimatiltak i industrien. Et statlig investeringsprogram bør rettes mot leverandørindustrien for å på kort sikt erstatte oppdrag som følge av stopp i nye utbygginger på sokkelen. Vi trenger også en større satsning på solenergi og geometrisk energi.
3. En aktiv rødgrønn industripolitikksom øke fastland-industriens andel av BNP til ti prosent gjennom blant annet å skape minst 100.000 nye industriarbeidsplasser i klimavennlige næringer innen 2025, et nasjonalt industrifond basert på en andel av oljefondet til strategiske investeringer i hjemlig industriproduksjon og styrkete regionale utviklingsfond, og klare krav til at oppdrag i forbindelse med investeringer i offentlige virksomheter og statlige selskaper gis til produksjonsbedrifter i Norge. Enova og andre støtteordninger skal rettes mot prosjekter som har en høy andel av verdikjeden lokalisert i Norge, og prosjekter som gjør det mulig å re-etablere produksjon som tidligere er flyttet ut av landet. Endringer i skatter og avgifter skjer slik at de er rettferdige og støtter et bærekraftig samfunn og miljøvennlig industri.
4. Et utdanningstilbud for rødgrønn industri og framtidens næringer, som utdanner flere industrifagarbeidere, desentralisert i nærhet til industriklynger og i samarbeid med partene i arbeidslivet for å sikre at det finnes kvalifisert arbeidskraft til industrien og trygge jobber for de som utdanner seg. Det skal også være et trygt etterutdanningssystem for de som jobber i næringer som er i omstilling. Et offentlig bemanningsselskap for industrien som legger til rette for utlån av arbeidskraft mellom bedrifter og sørger for gode arbeidsvilkår og faste ansettelser i sektorer hvor behovet svinger mellom store prosjekter skal erstatte bruk av bemanningsbyråer.
5. En storstilt satsing på redusert energiforbruk, energieffektivisering og energisparing, med blant annet rehabilitering av eksisterende vannkraftverk, statlige tilskudd til arbeidet med å redusere energiforbruket med 10TWh i eksisterende bygg innen 2030 og halvere energiforbruket innen 2040, og økt Enova-støtte til energieffektivisering i boliger.
6. En krisepakke for natur, med satsinger på miljøkartlegging, beskyttelse av rødlister og prioriterte arter, økt bruk av «utvalgte naturtyper», nasjonale verneplaner for land- og maritime områder, rehabilitering av myr og andre naturområder, og nye strenge krav til arealbruksendringer, med et fastslått mål om arealnøytralitet.
7. En bærekraftig samferdselspolitikk som sier nei store motorveiprosjekter og utvidelser av store flyplasser, men som heller satser p�� kollektive transportløsninger i hele landet og en storsatsing på tognettverket.
8. Jordbruk, skog og fiske, med fokus på økt matproduksjon og selvforsyning. Disse sektorene skal utvikles bærekraftig med kutt i utslipp samtidig som vi skaper flere arbeidsplasser. Dyrevelferden skal sikres og styrkes i alle næringer med dyrehold.
9. Redusert forbruk, mer gjenbruk og økt resirkulering i Norge, med mål om 70 prosent materialgjenvinning innen 2025. Øke målene for reduksjon av plastemballasje og prioritere bruk av andre materialer og ombruksløsninger, f.eks. ved å legge til rette for mer bruk av resirkulert aluminium i innpakking og gjenvaskbar metallemballasje. Innføre pant på flere typer emballasje og øke pantesatsen på drikkevareemballasje, og jobbe for et felles nordisk pantesystem. I tillegg satse på mindre forbruk gjennom doblet garantitid, forbud mot planlagt foreldelse, fjerning av moms på reparasjoner og styrke fagutdanningen innen reparasjoner, rehabilitering og gjenbruk innen alle yrkesfag.
10. Internasjonal klima- og natursolidaritet med de som rammes hardest av klima- og naturkrisene. Denne solidariteten må være tredelt, der vi tar ansvaret for vår rettferdige del av utslippene, gir hjelp til klimatilpasning og ikke minst tar imot klimaflyktninger.