– En studiesirkel basert på ei bok av Michael A. Lebowitz

Studiesirkelheftet med tilleggslitteratur som pdf-fil (334 KB)

Tilleggslitteratur:

• Wikipedia om Venezuelas historie og den bolivarske revolusjonen (utdrag)
• Peter M. Johansen og Olaf Sierraalta Svorstøl: Morgengry i Venezuela? (utdrag)
• Peder Martin Lysestøl og Eilef A. Meland: Velferdsstatens økonomi (utdrag)
• Peder Martin Lysestøl: Jugoslavia – et forsøk på sosialisme (utdrag)
• Wikipedia om Sovjetene tidlig i Sovjetunionens historie (utdrag fra flere artikler)

Om boka som studiesirkelen bygger på

Denne studiesirkelen representerer forhåpentligvis en ny start på sosialismestudier for oss i Rødt. Kapitalismens voldsomme offensiv over kloden de siste 30 årene ble først møtt med motstand og en bølge av sosialistiske studier og diskusjon. Men nederlagene for de landa som kalte seg sosialistiske og mangelen på framgang for sosialistiske partier førte sosialismestudiene inn i et dødvann. De siste 10-15 årene har det vært liten entusiasme for studier i marxisme. Selv om vi klart tok avstand fra påstanden om TINA, hadde TINA fått tak på oss (TINA: There Is No Alternative, det finnes intet alternativ til marked og kapitalisme).

De transnasjonale selskapenes ekspansjon og erobringer i det vi kaller globaliseringens tidsalder, har særlig rammet den 3.verden. Derfor er det heller ikke uventet at det er i den 3.verden motstanden mot dagens imperialisme har vært sterkest. Selv om den 3.verden fortsatt i hovedsak er jordbruks-og råvareprodusenter, har de sentrale byområdene vært dominert av kapitalistisk vareproduksjon i en lang periode. Her har vi en arbeiderklasse med fagforeninger og erfaring fra kapitalistisk organisasjon og klassekamp. Her har vi også en utdannet middelklasse med kritiske intellektuell, mange også skolert i marxisme. Venezuela er et slikt land som i tillegg har store oljerikdommer og en politisk ledelse som ønsker fundamentale samfunnsforandringer.

Professor Lebowitz er kanadisk marxist med grundig kunnskap om marxisme. Men det som har inspirert han til denne lille boka er det store sosiale eksperimentet som foregår i dagens Venezuela. Han har fulgt Venezuelas politiske utvikling på nært hold og boka reiser en debatt om sosialismens problem. For overgangen fra sosialistisk teori til praksis har vært et «problem». Ingen sosialisme har til nå fungert i praksis. Planøkonomier har blitt økonomier på partipampenes premisser. Folks meninger og behov er neglisjert og ofte tråkka på. Hvor skal Venezuela hente lærdommer fra? Cuba har planøkonomi og en ledelse som greier å prioritere mer i samsvar med folkets behov enn noen tidligere sosialistiske land. Men Cuba mangler erfaringer fra demokrati?

Lebowitz trekker fram erfaringene fra det jugoslaviske arbeiderselvstyre. Det spesielle med den jugoslaviske modellen er forsøket på å la de som jobber i bedriften også styre bedriften. Arbeiderselvstyre i Jugoslavia ble innført fra 1949. Systemet fungerte på sitt beste de 20 første årene. I denne perioden opplevde Jugoslavia en økonomisk og sosial utvikling som knapt noen andre land i Europa. Lebowitz trekker i boka fram noen av de konkrete måtene arbeiderne fikk makt på i de arbeiderstyrte bedriftene. Erfaringene fra Jugoslavia er verdt å studere nærmere.

Selv om Lebowitz etter min mening undervurderer partiets dominerende rolle i den arbeiderstyrte modellen, er Jugoslavia det eneste sosialistiske landet til nå som har prøvd å flytte makten fra planbyråkratene til de direkte produsentene. De som vil lære mer om det jugoslaviske eksperimentet kan lese boka jeg ga ut på Oktober forlag i 1985: Jugoslavia – et forsøk på sosialisme (boka kan lånes på biblioteket).

Boka til Lebowitz er en samling essays på 70 sider. Selv om det er diskusjonen om konkret sosialisme som er hovedtema i boka, tar han også opp den kapitalistiske produksjonsmåten og ulike alternative samfunnsteorier. Det er dette som gjør boka så egnet som grunnbok for en studiesirkel og som grunnlag for diskusjon. Målet for diskusjonene som nå foregår i Venezuela er ikke bare å diskutere abstrakte teorier. Målet er å anvende teorien på virkeligheten, på bygging av konkret sosialisme!

— For studieutvalget i Rødt, Peder M. Lysestøl

Om organiseringen av studiesirkelen

Vi foreslår at studiesirkelen organiseres som fem samlinger.

Møtene

Første samling: Den Bolivarske revolusjonen

Her må deltagerne presenteres og utveksle erfaringer om egen bakgrunn.

Det er lurt å avtale tid for alle samlingene fra første møte. Noen vil velge en møtehyppighet på ett møte hver 3.uke. Andre vil kanskje gå raskere fram.

Alle bør ha lest det aktuelle kapittelet til hvert møte. I tillegg må hvert spørsmål på møte innledes kort av en eller to som har forberedt seg spesielt. En slik fem-minutters innledning gjør diskusjonen mer målretta.

Det som nå skjer i Venezuela danner bakgrunnen for studiesirkelen. Vi anbefaler at tida på første møte også brukes til å diskutere Venezuelas historie og det Chavez kaller den Bolivarske revolusjonen. Et utdrag fra Wikipedias artikkel om Venezuela og et utdrag fra tidsskriftet Rødt!s hefte Morgengry i Venezuela? av Peter M. Johansen og Olaf Sierraalta Svorstøl er vedlagt i slutten av dette heftet. Både Rødt!-heftet, Wikipedia og andre nettkilder kan være verdifull tilleggsinformasjon for dette møtet.

Andre samling: Arbeid mot kapital

Målet med dette møte er å studere det særegne med kapitalismen som økonomisk system. Hvorfor er ikke kapitalismen den beste måten å dekke menneskets behov på?

Tredje samling: Alternative teorier om samfunnsutvikling

Marxismen utfordret borgerlige teorier for samfunnsorganisering. Også i arbeiderklassen ble det utviklet alternative teorier til marxismen. Keynes var en av de borgerlige ideologene som fikk betydelig innflytelse på fagbevegelsen i store deler av verden. Det er disse alternative teoriene som har hatt, og har hegemoniet i dagens verden.

Fjerde samling: Sosialismens problem

Siden Pariserkommunen i 1871 har opprørere forsøkt å organisere samfunnet på andre måter enn kapitalismen. Hvorfor har de misslykkes? Hva er problemet?

Femte samling: En sosialisme nedenfra

Hvordan skal sosialismen organiseres i praksis? Her diskuteres former for arbeiderselvstyre og problemene med å forene lokalt selvstyre med nasjonal planlegging. Er det mulig å organisere et samfunn nedenfra?

Lykke til!

Første samling: Den Bolivarske revolusjonen

På denne introduksjonssamlingen har vi ikke lagt opp til konkrete spørsmål. Men noen problemstillinger kan det kanskje være lurt å komme inn på. Her er noen forslag:

• Hvilken betydning fikk koloniperioden for Venezuelas økonomiske- og politiske utvikling?
• Hva er Venezuelas viktigste næringsveier ved siden av oljen?
• Hva skiller klassesammensetningen i Venezuela fra klassene i Norge?
• Hvorfor er det så viktig for land i den tredje verden å ha en selvstendig industrisektor?

Andre samling: Arbeid mot kapital (bokas kapittel 1)

Spørsmål 1

Gjennom de borgerlige revolusjonene gjorde borgerskapet oppgjør mot de føydale stengslene som preget samfunnet.

Hva skiller kapitalistiske fra føydale produksjonsforhold?

Spørsmål 2

Målet for kapitalistisk produksjon er størst mulig profitt. Profitten er den delen av merverdien som kapitalisten selv beholder (Noe går til det offentlige som skatt). Hver enkelt kapitalist prøver derfor å oppnå størst mulig merverdi av produksjonen og sikre seg størst mulig profitt av sine investeringer. Det var Karl Marx som først forsto hvordan merverdien oppstår. Han viste hvordan arbeidskraften har den særegne egenskapen at den skaper mer enn sin egen verdi.

Forklar hva som bestemmer arbeidskaftens verdi og hvordan merverdien oppstår.

Spørsmål 3

Kapitalen er den delen av merverdien som brukes til å kjøpe nye produksjonsmidler, arbeidskraft, maskiner og råvarer. Den stadige opphoping av kapital (kapitalakkumulasjon) krever at merverdien stadig må økes. Kapitalistene leter alltid etter nye måter å øke merverdien på.

Hva kan kapitalistene gjøre for å øke merverdien?

Spørsmål 4

«Overproduksjon er den grunnleggende motsigelsen i den utviklede kapitalismen», sier Marx (Lebowitz s. 20). For å øke merverdien må kapitalisten prøve å øke produksjonen. Men produksjonen skal selges på et marked hvor det store flertallet av kjøpere ikke på samme måte får økt kjøpekraft. Dermed vil det periodisk oppstå overproduksjonskriser.

Hvilke tiltak kan kapitalistene ta for å unngå overproduksjonskriser?

Tredje samling: Alternative teorier om samfunnsutvikling (kapittel 2 og 3)

Spørsmål 1

Gjennom den politiske historia har vi sett hvordan ulike ideer oppstår. I kapittel 3 skriver Lebowitz om «Kampen om tankene». Den herskende klassen har alltid brukt ideene som redskap i kampen om samfunnsmakten. Påstanden som ligger i slagordet «TINA» (s. 35) har gått sin seiersgang over den vestlige verden de siste 20 årene og bidratt til pessimisme og handlingslammelse. På dette møte skal vi ta for oss noen av de ideene som kraftigst har utfordret marxismen.

(En kortfattet gjennomgang av ulike teorier er gitt av Lysestøl og Meland i boka Velferdsstatens økonomi, Universitetsforlaget, s. 15-18). Men først kan det være lurt å diskutere: Hvordan oppstår bestemte ideer om samfunnsutvikling?

Spørsmål 2

De klassiske sosialøkonomene før Marx oppdaget den avgjørende betydningen arbeidet har for verdiskapingen. Denne arbeidsverditeorien utviklet Marx til en teori som også forklarte utviklingen av utbytting og rikdom, merverditeorien. Denne teorien ble farlig for borgerskapet. Både i Europa og i USA utviklet det seg på 1870-tallet en alternativ Nyklassisk økonomisk teori. Nyklassikerne forkaster klassikernes arbeidsverditeori. De påstår at varens verdi må sees i forhold til den nytte varen har for kjøperen.

Diskuter innholdet i nyklassisk teori. Hva ligger i nyklassikernes oppfatning av et fritt menneske?

Spørsmål 3

Den engelske økonomen J.M. Keynes utviklet sin teori om hvordan arbeidsløshet og kriser kan unngås på bakgrunn av erfaringene fra de ustabile årene mellom de to verdenskrigene. Han oppdaget, på samme måte som Marx 70 år tidligere, at krisene i kapitalismen skyldes kapitalistene sjøl og ikke late arbeidere. Fordi kapitalisten prøver å holde lønnene lavest mulig mens de sjøl sikrer seg størst mulig merverdi, blir det i perioder motsetning mellom den kjøpekraften folk har den kjøpekraften som trengs for å kjøpe alt som produseres.

Diskuter hovedinnholdet i Keynes teori. På hvilken måte bryter Keynes med ny-klassisk teori.

Spørsmål 4

Keynes sine teorier for samfunnsutvikling rettet oppmerksomheten mot problemet med å sikre tilstrekkelig etterspørsel i en kapitalistisk økonomi. Etterspørselen kunne økes ved å øke lønna til folk, redusere skattene til vanlige forbrukere og øke skattleggingen av de rike eller øke den offentlige sektoren. Dette la grunnlaget for ideene om «blandingsøkonomi» og en stor velferdssektor i de nordiske velferdsstatene. Sosialdemokratene ga etter hvert opp ideen om sosialismen til fordel for velferdskapitalismen.

Diskuter hvorfor Keynes sine ideer hadde så stor tiltrekningskraft på sosialdemokrater? Hvorfor ble Keynes sine teorier forkastet under den Nyliberale revolusjonen på 80-tallet?

Fjerde samling: Sosialismens problem (kapittel 4 og 5)

Spørsmål 1

Marx sine teorier om sosialisme hentet mye inspirasjon fra «utopistene». De første ideene om et sosialistisk samfunn ble utviklet mens kapitalismen ennå var i sin begynnelse. Da Marx gjorde sine studier av kapitalismen var den industrielle revolusjonen langt utviklet og arbeiderklassen i land som England i ferd med å organisere seg. I Det Kommunistiske Manifest diskuterer Marx i det siste kapitlet, ulike sosialistiske ideer som han forkaster som feilaktige.

Diskuter betydningen av praksis og erfaringer for ulike ideer om sosialisme. Hva skilte Marx sine teorier særlig fra utopistenes forestillinger?

Spørsmål 2

Marx sier sjøl lite konkret om hvordan sosialismen skal utformes. Etter erfaringene fra Pariserkommunen i 1871 blir ideen om et sosialistisk samfunn mer enn tidligere et spørsmål om dagsaktuell politikk. I 1875 lanserer det tyske arbeiderpartiet et forslag til partiprogram for å samle tyske sosialister. I Marx sin kritikk av programmet går han lenger enn tidligere i å si noe om sosialismen og betingelsene for sosialismen, se «Kritikk av Gotha programmet». Her kommer han bl.a. med den viktige påstanden: «Det vi har å gjøre med er et kommunistisk samfunn, ikke slik det har utviklet seg på sitt eget grunnlag, men motsatt, slik det har utviklet seg fra kapitalismen».

Diskuter dette utsagnet. Hva har det å si for hvilke former sosialismen må ha i ulike samfunn?

Spørsmål 3

Lebowitz sier at sosialismen legger vekt på «menneskelig utvikling» (s. 52). Samtidig vet vi at Marx og Engels i sin historieforståelse legger vekt på at «menneskets historie er ei historie om klassekamp» (slik innledes også Det Kommunistiske Manifestet).

Er det en motsetning mellom Marx og Engels sin fokus på klasser og det Lebowitz sier om «menneskelig utvikling»? I hvilken grad har sosialistiske land til nå lagt vekt på det enkelte menneskets behov?

Spørsmål 4

Den sovjetiske formen for sosialisme fikk veldig innflytelse på sosialister over hele verden. Sovjetunionen oppnådde i en lang periode sterk økonomisk vekst, men gradvis brøyt systemet sammen innenfra. Lebowitz peker på noen av svakhetene ved «sovjetmodellen».

Diskuter typiske trekk ved «sovjetmodellen». Hvorfor endte dette systemet ende opp som et undertrykkende diktatur? Måtte det gå sånn?

Femte samling: En sosialisme nedenfra (kapittel 6 og 7)

Spørsmål 1

Lebowitz har kommet til at erfaringene fra Jugoslavia er særlig nyttige lærdommer å bygge på når det skal utvikles en demokratisk sosialisme i Venezuela. Dette gjelder særlig måten bedriftene ble organisert på. På alle arbeidsplasser, både i industrien og i servicesektoren ble det dannet arbeiderråd. Arbeiderrådet ansatte direktøren og ekspertene. I store bedrifter var det arbeiderråd i hver avdeling, såkalte Grunnorganisasjoner (Vedlegg 3a i Lysestøl (1985): Jugoslavia – et forsøk på sosialisme, illustrerer hvordan arbeiderrådene var bygd opp).

I Sovjetunioen hadde man en rådsmodell der arbeiderråd i distrikter og byer danna grunnenheten i samfunnet – og der rådet valgte delegater til høyere råd igjen. Dette danna grunnlaget for organiseringa av staten. Det var den første sovjetkongressen i 1917 som valgte bolsjevikpartiet til å danne regjering. Men i motsetning til i Jugoslavia var ikke arbeiderrådene ansvarlige for drift av fabrikker. Da en fraksjon i Bolsjevikpartiet ville organisere arbeiderråd om lag på samme måte som i Jugoslavia, advarte Lenin mot dette og sa at det ville skape kimer til kapitalistisk tenkning og splittelse i arbeiderklassen.

Hva er fordelene og ulempene med henholdsvis den sovjetiske- og jugoslaviske rådsmodellen? Diskuter Lenins motforestillinger mot arbeiderråd på den enkelte bedrift.

Spørsmål 2

Her viser vi til spørsmålet som Lebowitz reiser på s. 56 og som tar opp forholdet mellom ledelse og arbeidere. Hvordan bryte ned arbeidsdelinga som sosialismen arver fra kapitalismen?

Spørsmål 3

I arbeiderselvstyrte bedrifter hvor markedet fortsatt spiller en viss rolle, vil det fort bli konkurranse mellom arbeiderrådene. Problemer som følger av dette tar Lebowitz opp på s. 57 og 58.

Hvordan sikre at arbeiderselvstyre forener og styrker arbeiderklassen og folket og ikke splitter det?

Spørsmål 4

Venezuela er fortsatt preget av å være et tredje verden land med betydelig analfabetisme, fattigdom og en stor bondebefolkning. Landet ligger på 72. plass målt med FNs utviklingsindeks, etter land som Malaysia og Brasil. Fortsatt er 18 % av befolkningen underernært.

Marx viser at det nye samfunnet vil være preget av erfaringene og tenkningen fra det gamle samfunnet.

Hvilke erfaringer og tanker har en befolkning som den Venezuelanske som kan hindre utvikling av sosialisme? Hvordan vurderer dere det som nå gjøres i Venezuela for å løse denne motsetningen? Se kapittel 7.

Avslutning

Vi håper studiesirkelen vil bidra til mange spennende diskusjoner og til ønsker om videre studier.

Lykke til!

— Studieutvalget i Rødt