Til Ordføreren

Interpellasjon fra Kari Kallhovd, RV,  til bystyremøtet 11 juni 2007

EUs tjenestedirektiv innvirkning på Stavanger kommune.

I disse dager behandler regjeringen et EU-direktiv som i Norge er kalt ”tjenestedirektivet”. Det er det mest omfattende og inngripende direktivet i EUs og dermed også EØS’ historie, da tjenestesektoren utgjør om lag 70% av økonomien både i EU og i Norge. Direktivet er svært omstridt, og svært mange er usikre på konsekvensene av direktivet, noe som framgår av de mange høringsuttalelser som er kommet til Nærings- og Handelsdepartementet innen hørings-

fristens utløp 22.2.07.

Direktivet kan komme til å ha betydelig innvirkning også på kommunesektoren. KS’ sentralstyre har derfor avgitt en høringsuttalelse 14.februar i år, og dette er sendt ut til kommunene. Hovedintensjonen til KS har vært å ”arbeide for at ikke nye områder som ligger innenfor den kommunale sjølråderetten blir innsnevret av EU/EØS-regelverk”. Man lister deretter opp en rekke områder der man åpenbart bekymrer seg for nettopp dette; bl.a.

-          at det skal være opp til lokal myndighet på velge organiseringen av kommunale tjenester

-          at ulike initiativ fra Kommisjonen og domsavgjørelser, for eksempel i forhold til å legge restriksjoner på energileveranser og langvarige interkommunale samarbeidsløsninger, ikke griper in i prinsippet om selvstyre og lokaldemokrati

-          at offentlige tjenester, som er noe annet enn en vanlig handelsvare, og som har en samfunnsmessig funksjon, ikke må defineres som en tjeneste av økonomisk interesse – og derav også holdes utenfor Traktatens konkurranseregler

-          at ren kompensasjon for levering av en offentlig tjeneste – ikke er å betrakte som offentlig støtte

-          at lokale myndigheter må ha muligheter til å gi oppdrag til egne foretak (som de eier eller kontrollerer) uten foregående anbudsutlysning – forutsatt at ikke foretakene konkurrerer på markedet

-          at en beslutning om å implementere systemer for kontroll, benchmarking og kvalitetsmåling må være opp til nasjonale, regionale og lokale myndigheter

Videre ba KS om at staten definerer VA.-tjenester samt lovpålagte renovasjonstjenester som ”tjenester i allmenn interesse” i Norge, og ikke som økonomisk aktivitet. Dette for at disse tjenestene skal falle utenfor tjenestedirektivets ramme.

Som det framgår, er det mange sentrale problemstillinger KS uroer seg for med dette direktivet. Uroen ble enda større da generalsekretæren i KS sin paraplyorganisasjon for Europa (CEMR), Jeremy Smith, på nevnte KS-seminar uttalte at han fryktet at EU-Kommisjonen nå arbeidet med et direktiv om sosiale tjenester som vil gjøre nesten alle slike tjenester til ”tjenester av økonomisk interesse”, og dermed til gjenstand for en markedsmessig tankegang. (Se Kommunal Rapport fra 8.2.07) Slik vil man for eksempel kunne overstyre det lokale sjølstyret og politiske valg i Norge, og tvinge fram konkurranseutsetting av tjenester og omsorg for funksjonshemmete, rusavhengige og eldre i norske kommuner. Det er på en slik bakgrunn man må forstå at det nå er tatt et europeisk initiativ av fagbevegelsen for å samle 1 million underskrifter for å påvirke EU-Kommisjonen til å utarbeide et direktiv som skal sikre at  offentlige tjenester ikke blir underlagt markedstvang.

Spørsmål: Deler ordføreren KS sin bekymring for de mulige konsekvensene av dette direktivet for kommunene? Vil ordføreren engasjere seg for å sikre at alle konsekvenser av direktivet blir utredet, slik at bystyret kan få bedre kunnskap om og innsikt i dette viktige direktivet? Vil ordføreren evt. engasjere seg i å påvirke regjeringen til å bruke reservasjonsretten mot direktivet, dersom konsekvensene ser ut til å kunne bli svært negative for vår kommune, og for det kommunale sjølstyret over viktige samfunnsmessige funksjoner i vårt lokalsamfunn?

…………………

Forslag til vedtak:

Bystyret i Stavanger vil be regjeringa om å utrede de nevnte problemstillingene grundig i en konsekvensutredning før den tar endelig stilling til om Norge skal reservere seg mot tjenestedirektivet. Dersom det er grunnlag for å tro at direktivet kan innskrenke Norges rett til sjøl å avgjøre hva som er offentlige tjenester – og som bør unntas fra direktivet – ber vi om at reservasjonsretten i EØS-avtalen benyttes.