Kapittel 1: Innledning

Rødts politiske og ideologiske grunnlag fins i prinsipprogrammet og arbeidsprogrammer. Lokallagene står ovenfor viktige kamper som ikke nødvendigvis en like aktueller for hele landet. Samtidig er det også et overordnet mål å profilere Rødt som et rikspolitisk parti med felles grunnsyn og viktige felles kampsaker – ikke minst i valgkampen. Partiet må ha noen felles politiske kampanjer og aksjonsdager, også for å danne et sterkere politisk felleskap uavhengig av tidligere organisasjonsskiller.

Landsstyret og arbeidsutvalget har ansvar for at planen følges og må derfor arbeide aktivt for at fylkeslagene/lokallagene tar sin del av ansvaret.

Kapittel 2: Politiske arbeidsområder

Rødt mener at de viktigste arbeidsområdene den kommende perioden er organisasjonsbygging og valgkamp. Strategi for valgkampen er omtalt i valgstrategien. De politiske hovedsakene for Rødt i perioden vil være anti-imperialisme og anti-kapitalisme.

Rødt er det eneste partiet som går mot norsk deltagelse i krigen i Afghanistan, som sloss mot USA-imperialismens kriger og driver aktivt solidaritetsarbeid med verdens folk sine kamper. Med antirasistisk arbeid og human asylpolitikk forsvarer Rødt menneskeverdet konsekvent. Rødt er og partiet som prioriterer miljøkampen. Norge må gå i spissen for å få ned CO2-utslipp og vi krever en helt annen innsats for alternative miljøvennlige energier for å hindre global oppvarming. Den offisielle politikken i Norge er å lempe byrdene over på resten av verden.

I klassekampen her hjemme er det Rødt som hele tiden forsvarer og sloss for folk sine velferdsordninger. Sentralt i denne perioden vil kampen mot pensjonsreformen stå, som for eksempel angrepet på AFP. Kampen for lokalsykehus og skoler som dekker folk sitt behov, er en prioritert oppgave. Rødt sloss for likelønn og er partiet for kvinnekamp. Rødt må i mye større grad prioritere å fronte de fattige og lavtløntes interesser.

Landsstyret gis fullmakt til å fastsette mer nøyaktig politisk og organisatorisk program for arbeidet i perioden.

Fire saker hele Rødt skal prioritere fram til våren 2009

Vi må konsentrere særlige krefter omkring fire saker der Rødts innsats kan bli så markert og viktig at folk og media identifiserer oss med dem.

Disse sakene må være saker der mange engasjerer seg, der partiet har en velutviklet politikk som står i motsetning til de andre partiene, og der partiet og partimedlemmene allerede har et betydelig engasjement.

Disse fire sakene skal partiet bygge seg opp på organisatorisk og politisk fram til våren 2009. LS har ansvar for å forberede skolerings- og kampanjemateriale. Lagene skal etter evne delta aktivt i arbeid med disse sakene.

Disse sakene er:

• Kampen mot krigen, med særlig innretning på å få soldatene hjem fra Afghanistan. Slutt på okkupasjonen av Irak. Nei til krig mot Iran. Arbeidet for å hindre utsending av de afghanske asylsøkerne og av MUFerne er naturlig knyttet til dette. Solidaritet med kurderne likeså.
• Pensjonskampen, hvor angrepene gjelder både den vanlige alderspensjonen, AFP, tjenestepensjonsordningene for offentlig ansatte og uføretrygden. Nei til ”Arbeidslinja”. Å sikre innvandrere fullverdige pensjonsordninger uavhengig av botid er en del av vår kamp.
• Sykehuskampen, både den kampen som mange steder er organisert for å forsvare lokalsykehusene, og den kampen som bør reises (og som delvis er begynt) mot kutt i sykehusene i de store byene. Foretaksmodellen må avvikles. Vil også omfatte primærhelsetjenesten i kommunene, inkl. sykehjem og hjemmesykepleie og deres samspill med sykehussektoren. Omfatter selvsagt også psykiatrien. Lønns- og arbeidsforholdene for de ansatte omfattes også, spesielt de kvinnedominerte områdene.
• Kampen mot klimakatastrofen, med innretting på kraftig reduksjon av klimagassutslipp i Norge og støtte til reduksjonstiltak i andre land. For stopp i leting og for sterk reduksjon i utvinning av petroleum. StatoilHydro må tilbake til staten og rettes inn mot alternative energikilder, stopp det kanadiske oljesandprosjektet. Satsing på kollektivtransport.

Disse områdene er også kjennetegnet ved at viktige målgrupper for Rødt er engasjert i ett eller flere av dem. Det gjelder bl.a. kvinner i arbeiderklassen (både i offentlig og privat sektor), fagorganiserte i stor bredde, mennesker engasjert i internasjonal solidaritet og antikrigsarbeid, radikal ungdom, store innvandrergrupper, fattige. Mange kulturarbeidere har stort engasjement for det første av disse fire områdene.

Kapittel 3: Organisasjonsbygging

Byggingen av Rødts organisasjon startet før samlingskongressen en rekke steder, og må videreføres. På denne måten realiserer vi intensjonen om å bygge et bredere parti, som kan samle flere enn de gamle organisasjonen RV og AKP, samt være et attraktivt tilbud for tidligere medlemmer av Rød Ungdom.

Konkrete tiltak

1. Rødt skal opprette 20 nye lokalorganisasjoner der slike ikke fins og lokalorganisasjonene skal vedlikeholdes aktivt.
2. Alle lagsledere/lagsstyrer skal få en kontaktperson i AU som plikter å holde jevnlig kontakt med styret/leder.
3. Høsten 2008 tilbys det et helgekurs for å skolere nye lokale og sentrale ledere.
4. Det skal drives aktiv medlemsverving. Målet er 2500 medlemmer innen 31.12.2009. Fylker og lag skal ha lokale mål tilpasset dette.
5. Det kjøres vervekampanje i 1. kvartal 2009.
   I samarbeid med anti-rasistisk utvalg utabeides det et særskilt opplegg for å verve innvandrere.
6. Det utarbeides et sentralt kursopplegg for skolering av nye medlemmer og organisasjonstillitsvalgt.
7. AU skal sikre et velfungerende medlemsregister og kontaktregister, og holder lokalledd oppdatert på forespørsel.
8. Sommerleir 2008 skal ha organisasjonsbygging og stortingsvalgkamp 2008 som hovedtema.
9. LS skal sette ned et organisasjonsutvalg og velge en leder for dette.
10. Opprette saksgrupper for å utvikle politikk og spisskompetanse på ulike felt.

Feminisme

Det er viktig å bygge kvinnekollektiv internt, og utvikle kvinnepolitikk. Tiltak kan være: e-postliste, bøllekurs, kvinnemøter lokalt, studier i kvinnepolitiske spørsmål, kvinnestudier i andre politiske spørsmål. Vi må også skolere nye bølleledere. Rødt skal støtte opp om RUs arbeid med å utvikle guttekurs.

Kapittel 4: Landsmøtekampanje

Våren 2010 avholdes landsmøte i Rødt. LS har ansvar for at LM-kampanjen skal bli mest mulig demokratisk og inkluderende.

Konkrete tiltak

• Programkomiteene settes ned høsten 2008.
• Det avholdes en sosialismekonferanse vinter 2010
• Landsmøtet gjennomføres innen utgangen av mai 2010 etter gjeldende vedtekter
• Prinsipprogram og vedtekter skal opp som saker på LM i 2010.

Kapittel 5: Utvalg og profilering

Ekstern profilering av Rødt er avgjørende viktig. Partiet må balansere interne behov med ekstern profilering og verving av medlemmer. For å nå disse mål må Rødt bl.a videreføre eksisterende utvalg, det vil si: Kvinneutvalg, faglig utvalg, studieutvalg, anti-rasistisk utvalg, internasjonalt utvalg, miljøutvalg og samepolitisk utvalg.

Kapittel 6: Nettsidene

Nettsidene skal være en ressursbase for medlemmene. LS i samarbeid med nett-redaktør pålegges å se til at nettsidene oppdateres og er lett tilgjengelige for brukerne.

Kapittel 7: Tidsskrift

Partiet gir ut tidskriftet Rødt!. Redaktøren velges av landsstyret. Lagene oppfordres til å abbonere på Rødt! og verve nye abonnenter, samt å bruke tidskriftet og tidskriftets utgivelser, i lagets studier.

Kapittel 8: Avis

Partiet gir ut den eksterne gratisavisa Rødt nytt. Avisa blir brukt til å bygge nettverk, organisere kontakter, øve innflytelse på tillitsvalgte i fagbevegelsen, kvinnebevegelsen, miljøbevegelsen og blant ungdom. Hele partiet må delta i arbeidet med avisas vekst økonomisk og i antall abonenter.

Kapittel 9: Faglig arbeid

Sentrale og lokale ledere skal bygge opp faglige lag der det er formålstjenelig og mulig. Faglige lag kan være innenfor eller på tvers av yrker og bransjer, og innenfor eller på tvers av offentlig og privat sektor. Hvordan dette bør organiseres må utprøves og evalueres.

Rødt vil i perioden videre jobbe for:

• å samordne arbeidet med store felles saker som pensjonsreformen/AFP, tjenestedirektivet/sosial dumping og 6-timersdagen/likelønn
• skape fora for debatt om faglig politikk på tvers av laga lokalt, både innafor partiet og i åpne fora
• samarbeid med Rød Ungdom om skolering av og erfaringsoverføring til unge folk
  en åpen landsomfattende faglig konferanse 17.-19. oktober 2008

Kapittel 10: Økonomi

• Rødt skal gjennomføre en kampanje for å få flest mulig til å bli Rødrever. For å sikre stabil inntekt. Målet er at minst 75 % av medlemsmassen slutter seg til ordningen.
• Rødt arrangerer et lotteri der inntektene går til valgkamp 2009.

Kapittel 11: Internkommunikasjon

Rødt trenger felles debatter i lagene og organisasjonen for å styrke demokratiet og enheten i partiet.

LS har sammen med kvinneutvalget et spesielt ansvar for å forsøke å gjøre interndebatten mindre mannsdominert

Konkrete tiltak

• internbladet Opprør skal komme ut minst fire ganger i året
• LS skal velge en Opprørredaktør
• LS skal sammen med studieutvalget legge til rette for felles diskusjoner i laga.
• LS skal arbeide for at e-postlista skal legges ned og at det skal lages et debattforum på nett. AU setter ned en debattredaktør for forumet.

Det skal sendes ut et elektronisk medlemsbrev en gang i måneden. AU er ansvarlig.

Kapittel 12 - Forholdet til Rød Ungdom

Rød Ungdom er Rødts ungdomsorganisasjon. Det er et mål at RU skal knyttes til arbeidet i Rødt, og at lokalorganisasjonene av RU og Rødt samarbeider.

Konkrete tiltak:

• RU bør inviteres til å delta i kampanjer og på møter lokalt og sentralt
• RU skal inviteres til å delta i de utvalg Rødt nedsetter
• Det bør arrangeres felles ledelsesmøter minst én gang i året

Kapittel 13: Frontarbeid og medlemskap i andre organisasjoner

Rødt skal samarbeid med organisasjoner og nettverk der det er naturlig, og tilslutte seg aktuelle kampanjer. Medlemmene oppfordres til å arbeide i fagforeninger og fronter.