Sosialisme!
Den økonomiske krisen som sprer seg over hele verden viser kapitalismens svakhet som økonomisk system. Samtidig blir det klart for stadig flere at et bærekraftig samfunn ikke er forenlig med kapitalismens krav om stadig vekst og økt profitt. Verdens lederes treghet og vaklevorenhet i møtet med global oppvarming er ikke bare et tegn på evneløshet, det er fordi de tiltak som kreves bryter med kapitalismens logikk.
Her finner du et knippe artikler om sosialisme.
Hvorfor sosialisme?
av Albert Einstein
Røde Fane nr 4, 2002
Albert Einstein (1879-1955) var sveitsisk fysiker.
Denne artikkelen ble opprinnelig utgitt i den første utgaven til Monthly Review, mai 1949.
Er det tilrådelig for en som ikke er ekspert i økonomi og samfunnsspørsmål å uttrykke synspunkter på emnet sosialismen? Jeg tror at det er det av mange grunner.
La oss først vurdere spørsmålet ut fra den vitenskapelige kunnskapens synsvinkel. Det kan se ut som om det ikke er noen avgjørende metodologiske forskjeller mellom astronomi og økonomi: vitenskapsfolk på begge områder prøver å oppdage lover som kan brukes generelt på en definert gruppe fenomener slik at man kan gjøre de gjensidige sammenhengene mellom disse fenomenene så forståelige som mulig. Men i virkeligheten finnes slike metodeforskjeller. Oppdagelsen av generelle lovmessigheter på det økonomiske området vanskeliggjøres av den omstendighet at observerte økonomiske fenomener ofte blir påvirket av mange faktorer som er svært vanskelige å granske hver for seg. I tillegg, erfaringene som er akkumulert siden begynnelsen på den såkalte siviliserte perioden i menneskehetens historie har – som kjent – blitt sterkt påvirka og begrensa av årsaker som på ingen måte kun er økonomiske av natur. For eksempel var de fleste av de store statene gjennom tidene avhengige av erobringer for sin eksistens. Det erobrende folket etablerte seg, gjennom lovverk og økonomi, som den privilegerte klassen i det erobrete landet. De etablerte et monopol over landeiendom og utpekte et presteskap fra sine egne rekker. Prestene som kontrollerte utdanningen, gjorde klassedelinga i samfunnet til en permanent institusjon og lagde et verdisystem som folket deretter, stort sett ubevisst, ble ledet av i sin sosiale adferd.
Sannheten om demokratisk kapitalisme i et latinamerikansk perspektiv
Atilio A. Boron
2006
Det er ikke lenge siden det å feire de kapitalistiske demokratiske statene som om de utgjorde kronen på verket i enhver demokratisk bestrebelse, hadde arméer av tilhengere i Latin-Amerika. De uttalte gjerne påstanden med et høytidelig alvor som vanligvis er forbeholdt menneskehetens største landevinninger. Men nå, da mer enn et kvart århundre har passert siden starten på prosessen med å gjeninnføre demokrati i Latin-Amerika, ser det ut som tida er moden for å se på hvor demokratiet kommer til kort og hvilke løfter det ikke oppfyller. Fortjener de kapitalistiske demokratiene den respekten de nyter i så vide kretser? På de følgende sidene er det vår hensikt å undersøke hva demokrati betyr, og så, på grunnlag av noen refleksjoner om demokratiseringens begrensninger i et kapitalistisk samfunn, å gå videre med å undersøke hvordan de "faktisk eksisterende" demokratiene i Latin-Amerika arter seg, og se bakenfor deres ytre framtreden for å få øye på deres trange virkefelt og begrensninger.
Atilio A Boron er professor i politisk teori ved University of Buenos Aires og generalsekretær ved Latin American Council of Social Sciences (CLACSO)
De to modellene
Kjersti Ericsson
2006
Jeg vil sette to modeller eller reindyrka bilder av kampen for sosialismen opp mot hverandre. Det ene bildet representerer den klassiske, sosialistiske modellen. Det kan kanskje liknes med en mektig, enhetlig bølge som ruller fram og river med seg alt (A). Det andre bildet handler mer om mangfold og motsetninger. Her er det ikke én bølge, men mange strømmer som får den kapitalistiske skuta til å forlise (B).
Kjersti Ericsson var leder av AKP fra 1984 til 1988.
Gjenerobring av en sosialistisk visjon
Michael A. Lebowitz
2007
I kjølvannet av Seattle og andre dramatiske eksempler på motstand mot kapitalistisk globalisering, snakker mange mennesker nå om kapitalisme og beskriver seg selv som antikapitalistiske. (1) Storartet! Men hva mener de? At kapitalens internasjonale institusjoner er et onde fordi de raner til seg borgernes rett til å foreta demokratiske beslutninger? At finansiell spekulasjon tar midler fra ordentlige, produktive investeringer som skaper ordentlige jobber? At multi-nasjonale selskapers begjær etter profitt har ført dem til å alliere seg med og styrke autoritære regimer som fornekter menneskerettigheter? At neoliberal politikk fører til et kappløp mot bunnen med hensyn til lønninger, arbeidsforhold og miljømessige standarder? Alt dette er viktig å motsette seg – men i for seg er dette en motstand mot spesielle former for kapitalistisk politikk og praksis, det er ikke motstand mot kapitalismen som sådan.
Økokommunistisk manifest – Framtida begynner nå!
Pål Steigan
2007
Platon skapte sin visjon om et klasseløst idealsamfunn for 2.400 år siden. Thomas More skrev om sitt kommunistiske Utopia i 1516. I sin ungdomsskrifter skrev Marx om et samfunn der han kunne være gjeter om morgenen og kritiker etter middag, uten noen sinne å bli verken gjeter eller kritiker. I Kvinne ved tidens rand skaper Marge Piercy et økokommunistisk framtidssamfunn bygd på en kombinasjon av moderne teknologi og naturkunnskapen til indianerne i New Mexico. I The Voyage from Yesteryear lar James P Hogan sine framtidsmennesker skape et samfunn uten lønnsarbeid, uten stat, uten kjernefamilie og uten overklasse, på grunnlag av avansert innsikt i økologi og teknologi. Ursula K. LeGuin viser oss en visjon av et klasseløst knapphetssamfunn i økologisk balanse i boka The Dispossessed. Utopiene har vært mange, men løsningene har vært få. I dagens verden er det en avgrunn mellom utopiene og virkeligheten for det store flertallet av jordas innbyggere. Hvordan slå bru over denne avgrunnen? Hvis det ikke skapes ei slik bru, blir resultatet lett håpløshet og avmakt.
Derfor må vi innse at framtida begynner nå.
Pål Steigan er tidligere leder av AKP, nå medlem av Rødt
http://marxisme.no/…
Despotisk sosialisme er mulig. Og griser kan fly
Mimir Kristjansson
2005
Denne artikkelen er skrevet fritt etter en innledning jeg holdt på AKPs sommerleir, der jeg ble bedt om å gi en innføring i mitt syn på sosialistisk folkestyre. For å forstå begrepet sosialistisk folkestyre er det avgjørende å forstå de historiske forholda som ligger til grunn for Rød Ungdoms ideologiske nyvinninger de siste årene. Derfor finnes det intet mer naturlig startsted for denne artikkelen enn på Hellerud/Bryn sent på 1960-tallet.
Mimir Kristjansson er 18 år, sentralstyremedlem i Rød Ungdom og dens nettredaktør
Dette er ei innledning fra Rød sommerleir i 2005
Sosialisme for det 21. århundret
Helene Heger Voldner
2008
I flere land i Latin-Amerika vil man gjennomføre en «sosialisme for det 21. århundret». En sosialisme der menneskene settes foran maskinene, og målet er en rettferdig fordeling.
For 20 år siden erklærte Margaret Thatcher at «There is no alternative» (TINA), og Francis Fukuyama mente at man hadde nådd «the end of history». Det kapitalistiske systemet tvinger folkemassenes eiendomsløshet til å arbeide for å skape profitt for kapitaleierne. Ressurser som mennesker, arbeidskraft og intellektuell tankevirksomhet blir brukt for å øke profitten til noen få. Logikken i systemet går ut på å splitte og skille folk for å avskjære mulighetene for menneskelig solidaritet. Det siste beviset på at kapitalismen som system har spilt fallitt, har vi sett i 2008 med den globale finanskrisen.
Reform eller revolusjon
av Rosa Luxemburg
Produksjon og økonomi i et sosialistisk Norge
av Torstein Dahle
2000
Denne artikkelen er et forsøk på å si noe konkret om hvordan et sosialistisk Norge vil måtte arte seg. Selv om jeg prøver å være vitenskapelig og ikke bare hengi meg til fri fantasering, er det selvsagt en hel del diskutable og sikkert også gale synspunkter i artikkelen. Men den sjansen må vi ta. Hovedsaken er at mange av oss nå må kaste oss ut i å drive fram en prosess der vi utvikler vår felles forståelse om framtidssamfunnet.
Strategier for en digital sosialisme
av Ronny Kjelsberg
Rødt! nr 1, 2005
Ny teknologi skaper en ny produksjon som skaper et nytt samfunn. Kan det vi nå ser gjennom fildeling og open source-produksjon etter hvert vokse til en kraft som tvinger igjennom sosialismen i hele samfunnet?
Fremtiden er fantastisk
Ida Jackson og Wilhelm Joys Andersen
2007
I løpet av de siste par tiårene har store kollektiver funnet sammen via Internett, skapt kreative kulturer og bygget fantastiske ting ved hjelp av storstilt dugnadsarbeid. Ser vi spirene til en ny samfunnsform?