OBS!
Denne saken er flere år gammel. Innholdet kan være utdatert.
Kampen for likelønnspott er ikke over
«Unngå å irritere dem som er mot likelønnspott» ser ut til å ha vært dagens motto i LOs representantskap. Faglig leder i Rødt, Bjørn Tore Egeberg, understreker at tariffoppgjøret ikke er over med dette.
– Underbetalte kvinner i offentlig sektor, i og utenfor LO, har fortsatt gode muligheter til å vinne kampen om likelønnspott.
Det er ikke første gang at LO går inn i tariffoppgjøret med kompromisser som kan tolkes i flere retninger. Opposisjonen er vant til å jobbe hardt på seinvinteren for å fylle de generelle formuleringene fra representantskapet med konkret innhold. Slik vil det også være i år. Vedtaket argumenterer klart og tydelig for utjevning mellom kvinner og menn, men blir ullent og tåkete når det gjelder hva LO vil gjøre i tariffoppgjøret.
Vedtaket er spesielt uklart når det gjelder oppgjøret i offentlig sektor. Der har LO på den ene sida har merket seg at regjeringspartiene vil bidra til økt likelønn, og på den andre sida understrekes det at LOs krav vil være innenfor sentralt avtalte rammer. Med andre ord så er ikke døra til likelønnspotten smelt igjen for alltid, samtidig som NTL ikke har fått gjennomslag for å kreve midler i tillegg til oppgjørets ramme, til fordeling til kvinnedominerte grupper.
Når det gjelder likelønnskrav i privat sektor nevnes det garantibestemmlser og minstelønnssatser, i tillegg til profilen på sentrale tllegg. Også her blir det spennende å se om kvinner og menn i forbund som Fellesforbundet og NNN klarer å gi kravene et konkret og offensivt innhold.
LO sverger fortsatt til frontfagmodellen, at ansatte i eksportindustrien skal forhandle først, og dermed legge lista for resten av LO-medlemmene. Denne gangen med litte granne forbehold: «Frontfagsmodellen er den viktigste mekanisme for sysselsetting og økonomisk bærekraft. Næringer utsatt for internasjonal konkurranse må bestemme rammene for lønnsutviklingen. Men for å være bærekraftig må den også bidra til en rimelig fordeling. Den skal gi rammer for hele arbeidslivet, men ikke være til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen.»
I år forhandler frontfagene med ryggen mot veggen, og har neppe mulighet til å oppnå økt kjøpekraft for sine medlemmer. De som forhandler for kvinnedominerte grupper kan godt huske at frontfagsmodellen ikke skal være til hinder for større tillegg til grupper som systematisk og over tid har blitt hengende etter i lønnsutviklingen.