Rødt støtter bevegelsen for demokrati i Iran

Demonstrasjonen foran Stortinget 11. februar, på revolusjonsdagen til Iran, var arrangert av Norsk-iransk Støttekomite, et samarbeid mellom ulike iranske opposisjonsgrupper som støtter protestbevegelsen som nå pågår i Iran. Hovedparolene var «Stans henrettelsesbølgen» og «Løslatt alle politiske fanger».

Vi er i selskap med millioner i dag som minnes den stolte revolusjonen i Iran 11.februar 1979, som fjernet det udemokratiske og undertrykkende Sjah-styret – men som samtidig mener at revolusjonen må fullbyrdes ved å fjerne det undertrykkende prestestyret som stjal folkets seier i 1979.

Her i det fredelige Norge kan vi demonstrere uten frykt for de represalier som de som i dag demonstrerer i Iran må regne med.

I forrige uke ble to unge menn, Mohammadreza Alizamani (37) og Arash Rahmanpour (19) henrettet for å være «fiender av Gud».

De var blant elleve personer som er dømt til døden for å ha vært delaktige i fjorårets omfattende demonstrasjoner og protester mot det iranske regimet. De beskyldes for å være medlemmer av væpnede grupper som har til hensikt å styrte regimet. Men begge de to skal ha sittet i fengsel da de angivelig deltok i gatedemonstrasjonene.

Henrettelsene var en kynisk gjerning for å skremme folk fra å protestere mot regimet på dagen i dag. De ni andre står også i fare for å bli hengt.

Talsmann for Iran Human Rights, Amiry-Moghaddam, mener myndighetene forsøker å skape frykt blant befolkningen ved å henrette mennesker som angivelig har deltatt i demonstrasjoner. De er redd for massive demonstrasjoner i dag.

Vi støtter Amiry-Moghaddam når han sier at land som Norge bærer et enormt ansvar når det gjelder den videre utviklingen av frihetskampen som foregår i Iran nå.

Sjøl om vi veit at regimet i Iran avviser de fleste krav fra omverdenen, så er det viktig at det reageres. Norge må offisielt fordømme henrettelsene og kreve at den varsla henrettelsesbølgen stanses. Norge som nasjon og norske organisasjoner og enkeltpersoner må også si i fra om at politiske fanger må løslates; enten det dreier seg om folk som har vært med i politiske demonstrasjoner, har vært aktive i fagbevegelsen eller slåss for at kurdernes demokratiske og sosiale rettigheter skal respekteres.

Om ikke prestestyret umiddelbart imøtekommer våre krav, så betyr det aller mest at vi viser de som slåss for å fullbyrde den iranske revolusjonen inne i Iran at omverdenen følger med og er solidarisk.

Det er folk som Alizamani og Rahmanpour og tusener av andre i Iran som bærer de tyngste byrdene og som er de som skal velte prestestyret til slutt. Men ved å stå sammen med dem kan vi gi dem oppmuntring og vi kan være med å øke det internasjonale presset mot undertrykkerne. Vi kan følge opp det vi gjør her i dag med å få våre fagforeninger, eller andre organisasjoner vi er med i, til å sende solidaritetsmeldinger – og sende protestskriv til regimet. Kanskje neste 11.februar kan vi feire at den iranske revolusjonen har nådd sitt mål, blitt kvitt det regimet som stjal seieren for 31 år siden.