OBS!

Denne saken er flere år gammel. Innholdet kan være utdatert.

Rødts svar om opphavsretten

De siste ukene har flere ulike kunstneropprop om opphavsretten blitt lansert. Rødt har i flere måneder arbeidet med å utvikle tiltak som sikrer opphavspersonenes inntekter og rettigheter, og det arbeidet fortsetter fram mot partiets landsmøte i 2010. Samtidig er det behov for å komme med noen presiseringer før valget.

Rødt vil videreføre det store engasjementet som Rødts forgjengere har hatt til støtte for de skapende kunstnernes organisasjoner og deres kamp for å sikre kunstnernes rettigheter og økonomiske kår. Vi er opptatt av å sikre inntektsgrunnlag og rettigheter også under de forholdene som nye teknologiske muligheter som fildeling representerer, og som etter vårt syn er viktige framskritt for menneskeheten.

Det dukker nå stadig opp nye løsningsvarianter som tar utgangspunkt i interessen for fildeling, og som kopler det sammen med en eller annen form for ivaretaking av rettighetshaveres økonomiske interesser. Et eksempel på dette er Spotify, som det har vært referert mye til i det siste. Samtidig ser det ut til at Spotify gir en helt bagatellmessig godtgjørelse til opphavspersonene.

Dette illustrerer at det ikke kan overlates til markedet å styre denne utviklingen. Vi mener at dette må løses politisk, med opphavspersonenes organisasjoner som en drivende part i prosessen.

Rødt vil kjempe for ordninger som gjør at den enkelte kunstner godtgjøres økonomisk for bruken av sine verker - minst på dagens nivå. Disse ordningene må sannsynligvis differensieres for ulike former for kunstuttrykk (musikk, litteratur, film osv.). For å utvikle slike ordninger må opphavspersonenes organisasjoner spille en sentral rolle. Også nettleverandører, Datatilsynet og staten er selvsagte deltakere i en slik prosess.

Personvernorganisasjoner må også trekkes med for å sikre at de konkrete løsningene ivaretar personvernhensyn. Dette er et komplisert felt, der det er lett å havne i grøfta «overvåkningssamfunnet» eller i grøfta «internasjonale gigantselskapers diktatur over internett». Vårt engasjement ligger i å kjempe for kunstnernes interesser og rettigheter, og samtidig arbeide for å fremme de mulighetene som teknisk åpner seg for alle mennesker til å være aktive brukere og skapere av kunst og kultur.

Det betyr at det må etableres ordninger som på den ene side gir grunnlag for å betale opphavspersonen for bruken av hennes verker, og på den annen side fungerer overfor brukeren på en slik måte at det ikke oppleves som betaling for hver gangs bruk. Ut fra personvernhensyn er det et ufravikelig krav at brukeren ikke skal registreres.

Betaling til opphavspersonen må skje på grunnlag av statistikk som viser det faktiske omfanget av bruken av det enkelte verk. Dette kan oppnås ved at det ikke skjer en sentralisert registrering av bruken, men at man av personverngrunner i stedet har en desentralisert innhenting av statistikk over bruk (ikke brukere), og at resultatene rapporteres til det sentrale leddet i form av statistiske data.

Når bruker ikke skal oppleve betalingshindere samtidig som opphavspersonene skal godtgjøres for bruken av deres verker, må «noen» komme i mellom og betale. Der kan flere løsninger tenkes. Finansieringen kan baseres på direkte statlige bevilgninger eller andre offentlige ordninger. En bredbåndsavgift, hvor forbrukerne betaler gjennom internettleverandørene, er også en mulighet.

For Rødt er det et viktig prinsipp at pengene følger verket, slik at kunstnere ikke er prisgitt politiske værskifter. Det er avgjørende å ikke få en ordning som gjør at opphavspersonene selv må søke, men at de fulle rettigheter automatisk ivaretas, for eksempel slik det i dag skjer gjennom TONO på musikkens område.

Fildeling representerer et så viktig framskritt for menneskenes tilgang til informasjon og kultur, at den bør stimuleres og ikke hindres. Samtidig reiser den nye og store utfordringer med å sikre kunstnerne deres inntekter under de nye forholdene. Vi mener at det aller viktigste nå er å raskt utvikle og få på plass ordninger som er tilpasset den nye situasjonen, og som gir en slik sikring av inntekter. Den kontakten som vi i denne prosessen har hatt med organisasjoner og enkeltpersoner som arbeider med å ivareta kunstnernes interesser, gir grunnlag for optimisme i det å få iverksatt slike ordninger.

Rødt mener at dette er veien å gå, og at det å stoppe bruken av fildeling gjennom straff, er dømt til å mislykkes, både ved at den ikke vil klare å stoppe presset fra millioner og milliarder av mennesker for økt utbredelse av fildeling, og ved at den i svært mange tilfeller vil ramme galt.

«Pirat»-betegnelsen er svært uheldig i denne sammenhengen, fordi den gir inntrykk av at hensikten er å stjele og røve. Vi støtter ikke en slik hensikt. Vi mener at hensikten må være å ivareta både opphavspersonenes og fildelernes interesser. Det er det mulig å gjøre, men da må staten komme aktivt inn i stedet for markedskreftene.

I det alt vesentlige stiller vi oss bak åndsverklovens bestemmelser og dens beskyttelse av opphavspersonenes rettigheter. Men vi er ikke tilhengere av å ta i bruk lovens straffebestemmelser som virkemiddel i fildelingsdebatten, av grunner som nevnt. Når det gjelder Personvernutvalgets forslag om en statlig finansiert nett-nemnd, har vi ikke drøftet dette i partiet. Vi er usikre på avgrensingen i forhold til Datatilsynet, som etter vårt syn gjør en viktig og i alt vesentlig meget god innsats på sitt felt.

Vi ser fram til å kunne arbeide aktivt på Stortinget for å fremme kunstnernes interesser, og vi vil legge stor vekt på en tett kontakt med organisasjonene i dette arbeidet framover. I tillegg til de spørsmålene som vi har tatt opp her, vil vi da selvsagt også legge mye krefter ned i arbeidet for å styrke inntektskilder som ikke er direkte knyttet til bruken av kunstnernes verker, som stipendordninger, lønnsordninger, innkjøpsordninger mm.

Torstein Dahle
leder Rødt