Siv Jensen må stoppes!

Selv gikk jeg i årene 1990-93 på en ungdomskole der det, så vidt meg bekjent, var to muslimer, to søstre som gikk henholdsvis ett trinn over og ett trinn under meg. Likevel var klassen kjønnsdelt i svømmetimene. Initiativet for å dele opp klassen kom fra noen jenter som opplevde uønsket seksuell oppmerksomhet – noe Jensen muligens aldri har opplevd, verken ønsket eller uønsket. Men skal man ta Formann Jensen på ordet, var dette snakk om snikislamisering, foreslått av jentene i en klasse hvorav 9 av 10 var medlemmer av Statskirken og den siste medlem av Betel, og gjennomført av en gymlærer som var baptist.

Formann Jensen vil også straffe muslimske lovbrytere med å nekte dem halal-mat i norske fengsler. Om man legger Frps kriminalpolitiske syn til grunn, at straff handler om hevn, er dette forståelig, selv om konsekvensen av dette burde være at man bare skulle servere vann og tørt brød – og det er jo halal. Men heldigvis er det ikke Frps syn som ligger til grunn for norsk kriminalomsorg. Selv om man kan kritisere den norske kriminalomsorgen på en rekke felter, er i hvert fall det uttalte prinsippet at man skal komme ut av fengselet som et bedre samfunnsmedlem enn man var da man kom inn. Da vil det neppe fungere spesielt godt å nekte folk å leve etter sin religiøse tro. Dette handler ikke om snikislamisering, det handler om ulike kriminalpolitiske syn.

En utilslørt rasisme

Det er vanskelig å se på det Siv Jensen står for som noe annet enn ren og utilslørt rasisme. I hennes verden er det nemlig snikislamisering som er årsaken til at gutter og jenter har svømmeundervisning hver for seg og at det serveres halal-mat i norske fengsler. Og årsaken til dette er åpenbar – hun har bestemt seg, som sin gamle læremester Kong Carl, for at muslimene er roten til alt som er vondt og leit her i verden. Forsøker hun lenge nok, kan hun sikkert også argumentere for at jordraset i Hatlestad Terasse og brannen på Scandinavian Star var muslimenes feil – og få applaus fra disiplene sine.

Så er Siv Jensen rasist? Det er uinteressant i denne sammenhengen. Det som er interessant er at hun formidler rasistiske synspunkter. Når Frp i Oslo velger å støtte opp om kristne privatskoler, men ikke muslimske, er det et klart eksempel på diskriminering på bakgrunn av religion. Og når de bruker argumentet om at de vil sikre integrering, hvorfor gjelder dette da ikke kristne samfunn, som i mange tilfeller er vel så lukkede som muslimske miljøer? Nei, dette handler om spredning av frykt for en bestemt folkegruppe og overføring av ansvar på denne for all den elendigheten både Frps og andre partiers nyliberalisme påfører folk – og det er nettopp de som lar seg lure av dette sludderet som først vil rammes dersom Frp får anledning til å sette sin politikk ut i livet.

Siv Jensen er den enkeltpersonen i Norge i dag som er ansvarlig for den største delen av den rasismen vi ser bre om oss i dag. Derfor er det bare rett og rimelig at Per Kristian Foss, som ellers ikke akkurat er kjent for å være noen profilert kritiker av partiet hennes, forteller henne et par sannhetens ord og plasserer henne i samme kategori som meningsfellene hennes fra 30-tallet. At hun blir såra og vonbroten av dette får være så sin sak, vi kjenner jo den samme strategien fra da hun gikk ut på TV og gråt for å si at, neida, Terje Søviknes hadde jo ikke gjort noe galt. Problemet til Foss er bare at han ikke tar konsekvensen av det han sier.

På tide å handle mot Frp

Da Frp begynte å vokse på 80-tallet, ble de møtt med råtne egg, rasismebeskyldninger og massemobiliseringer fra venstresida. Denne strategien skulle vise seg ikke å fungere. I stedet for å bli isolert, ble Frp tatt inn i varmen, og allerede i 1990 ble Petter N. Myhre Oslo-ordfører da Albert Nordengen måtte gå, etter at partiet tre år tidligere hadde fått ordførerne i Råde og Sola. Hetsen mot muslimer og innvandrere ble i perioder tonet ned og erstattet av hets mot andre grupper, som finnmarkinger og alenemødre, og de mest brunsvidde elementene, med Vidar Kleppe og Jan Simonsen i spissen, ble ekskludert, i et forsøk på å gjøre partiet mer spiselig.

De siste dagers rendyrkede hets fra Siv Jensen burde vise for alle at dette ikke har vært annet enn et spill for galleriet. Når selv Per Kristian Foss, som representerer det partiet som mer enn noen andre, i hvert fall siden Kåre Willochs tid, har bidratt til å gjøre Frp stuereine, bruker så sterke ord som han gjør, burde han også ta konsekvensen av det. Foss er ingen kunnskapsløs mann. Tvert imot vet han at det var den legitimiteten de etablerte borgerlige partiene ga NSDAP som førte Hitler til makta. Han vet også at det var den totale avvisningen fra de andre partiene, blant andre Høyre, som gjorde at NS aldri ble noen maktfaktor i norsk politikk i fredstid. Når han har gangsyn nok til å se hvilken kategori politikere Siv Jensen hører hjemme i, burde han også ta konsekvensen av det og si at nei, vi aksepterer ikke Fremskrittspartiet som et parti på linje med andre partier. Da ville det virkelig stått respekt av mannen.

Frps franske motstykke Front National har til tider hatt en oppslutning som ikke står tilbake for den Frp synes å ha i Norge i dag. Presidentkandidat Jean Marie Le Pen gikk endog videre til 2. runde i presidentvalget i 2002. Likevel har de andre partiene nektet å ta i dem med en ildtang – noe som likevel ikke har forhindret at høyresida kontrollerer både parlamentet og presidentembetet. Tilsvarende, da Ny Demokrati kom inn i den svenske Riksdagen i 1991, nektet den borgerlige firepartiregjeringen å inngå noe samarbeid med dem, på tross av at de var avhengige av dem for flertall. Ved neste valg fikk Ny Demokrati kun 1,6 prosent av stemmene. Det har likevel ikke forhindret at Sverige har en høyreregjering i dag.

Selv om det er høyresida som fremfor noen må utfordres til å ta ansvar for å isolere Frp og gjøre rasismen uakseptabel som politisk virkemiddel, ligger det også mye ansvar på andre partier. Selv om situasjonen i kommunene, med unntak av Oslo og Bergen, som har byregjeringsordninger, er noe annen enn i staten, gir det et dårlig signal når partier som i større eller mindre grad befinner seg på venstresida stemmer for eller inngår avtaler som innebærer at politikere fra Frp får både ordfører- og varaordførerverv. Det er å gi legitimitet til et parti selv Per Kristian Foss medgir at har fascistiske trekk.

Det har vært vanlig på ytre venstre å si at det er de andre partiene som gjennomfører Frps politikk, og det er for så vidt mye sannhet i en slik påstand. Men samtidig så er det betydelige forskjeller på en rekke felter, ikke minst innvandrings- og integreringspolitikken. Å iverksette en offensiv mot Frps politikk betyr ikke at man skriver under på regjeringens innstramninger i flyktning- og asylpolitikken, det betyr snarere at man utfordrer dem til å vise at de ikke står for det samme.

Frp sier at den innbilte snikislamiseringen truer verdiene våre. Vel, er det noen som truer verdier som frihet, likhet og brorskap er det nettopp den rasismen som Siv Jensen bygger opp under med sine kyniske utspill. Dette bør resten av partiene i Norge, som sine søsterpartier i Frankrike og Sverige, ta konsekvensen av.