Gi penger til kommuner, sykehus og skole, Halvorsen!

Brevet til finansminister Kristin Halvorsen som pdf-fil

Finansminister Kristin Halvorsen
Postboks 8008 Dep.
0030 OSLO

Om nødvendige tiltak for å dempe skadevirkningene av krisa

Vi viser til flere brev som vi sendte i månedene september og oktober 2008 om nødvendige tiltak for å dempe skadevirkningene i Norge av den økonomiske verdenskrisa. Dessverre må vi konstatere at kriseutviklingen både i Norge og internasjonalt har rullet videre i samsvar med det vi fryktet. Regjeringen har ikke gjennomført noen av de tiltakene vi foreslo, men har konsentrert seg om tiltak rettet mot finansinstitusjoner.

Vi er nå i den underlige situasjon at et stort antall norske kommuner har vedtatt kuttbudsjetter, styrene i en rekke helseforetak har vedtatt kuttbudsjetter, og universiteter og høgskoler har vedtatt kuttbudsjetter. Dette betyr at helt sentrale deler av offentlig sektor har vedtatt kriseforsterkende budsjetter, altså akkurat det motsatte av det som trengs. Regjeringen må sørge for at de krisetiltakene som lanseres nå og i den nærmeste framtid, må snu dette helt. Slike viktige offentlige områder må få budsjetter som betyr styrket virksomhet, flere arbeidsplasser, og en krisedempende effekt.

Vi står fast ved de synspunktene som vi har fremmet tidligere i de forannevnte brevene i september og oktober. Vi vil nå supplere med noen prinsipielle synspunkter:

1.Bankene må nasjonaliseres. På tross av at regjeringen har kommet med krisepakker på flere hundre milliarder kroner rettet mot banker og andre finansinstitusjoner, opplever mange bedrifter en kritisk lånetørke, ved at bankene ikke lenger er villige til eller i stand til å finansiere bedriftenes virksomhet på normal måte. Det er også flere eksempler på at banker som for eksempel DnB Nor ikke har rettet seg etter klare politiske signaler. Dette illustrerer at en så sentral samfunnsmessig funksjon ikke kan fungere tilfredsstillende når profittmotiv skal styre bankdriften. Det at bankene ikke er statseid, gir dem også en sårbarhet overfor tap som hemmer deres samfunnsmessige funksjon. Statseie vil ikke automatisk føre til at bankene fungerer samfunnsmessig godt, men det er en forutsetning for at de skal kunne gjøre det.

2.Krisa bekrefter at det er grunnleggende feil å innføre privatisering og markedsstyring av viktige samfunnsmessige funksjoner. Fordi Norge fortsatt har en relativt stor offentlig sektor som ikke er markedsstyrt, er Norge i dag et mindre sårbart samfunn enn mange andre land. Den privatiseringen som er gjennomført, betyr større sårbarhet. Når mange kommuner nå rammes av sterkt økte pensjonskostnader, er det fordi pensjonsordningene deres er knyttet opp mot kapitalplassering i finans- og eiendomsmarkedene. Når det i høst oppsto problemer med å få lån, er det fordi Kommunalbanken ikke lenger er en vanlig statsbank men er henvist til å låne penger i finansmarkedene. Vi vil i månedene som kommer, oppleve at private selskaper som har overtatt offentlige oppgaver, rammes av krisa og at det truer utførelsen av de oppgavene de har påtatt seg.

3.Når krisa nå utvikler seg, vil mange rope på at det offentlige må overføre aktivitet fra kommuner, fylkeskommuner og statlige institusjoner til private bedrifter, for å kompensere for bortfall av oppdrag der. Dette er feil svar på krisas utfordringer. Det vil bety at jobber og funksjoner som er trygge fordi de er offentlig utført, blir mer usikre og sårbare for senere konkurser eller privatøkonomisk motiverte tiltak.

4.Det er nå tid for å styrke offentlige oppgaver som lider av mangel på ressurser. Det er framtidsrettet å styrke funksjoner som barnehager, skoler, eldreomsorg, tilbudet til funksjonshemmede, sykehusene, høyere utdanning, forskning, kultur. Dette er eksempler på oppgaver som det norske samfunnet har god råd til å satse mer på, og som det er politisk riktig å satse mer på. På noen av områdene vil større satsing også være samfunnsmessig svært lønnsomt, slik at det er økonomisk korttenkt å ikke gjøre det. Det er viktig at det ikke bare kommer tiltak rettet mot bygninger, vedlikehold og investeringer, men at det også bevilges midler som gir større framtidige rammer for driften. Det er feil å legge opp til at slike tiltak som lanseres nå, skal kunne reverseres raskt hvis det blir bedre tider. Tvert imot er det jo enda bedre økonomisk grunnlag for å opprettholde aktiviteten hvis det blir bedre tider.

5.Det er tid for å innfri Soria Moria-erklæringens løfte om en forpliktende flerårig opptrappingsplan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Det var bra at kommuneøkonomien ble styrket i 2006, men deretter har regjeringen vendt tilbake til den tidligere linjen med innstramming, slik at 2006 er blitt stående som et unntaksår. I 2007 og 2008 har realveksten i kommunesektorens inntekter på nytt blitt lavere enn veksten i Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt, og kommunesektoren har dermed tapt terreng i forhold til resten av norsk økonomi – slik det også har vært hvert eneste år i perioden 1993-2005.

6.Det er grunn til å tro at krisa kan føre til omfattende reduksjon i planer og prosjekter rettet mot olje- og gassutvinning. Det er bra, ut fra den store utfordringen som faren for en klimakatastrofe innebærer. Det som ikke er bra, er at det nå vil skje helt uplanlagt. Det vil kunne ramme arbeidsplasser og næringsvirksomhet på en måte som er svært skadelig. Det er viktig at staten sikrer at folk ikke blir arbeidsløse og at viktig kompetanse ikke må gå tapt. Satsing på å utvikle alternativ beskjeftigelse og alternativ utnytting av kompetanse må ha tilstrekkelig omfang og varighet til at omstillingen blir varig. Av miljømessige og klimapolitiske grunner er det viktig at det blir en permanent stans i prosjekter og planer om olje- og gassutvinning.

7.Krisa kan føre til at en rekke kraftkrevende bedrifter som har utgangspunkt i lokal vannkraft, kan bli nedbygd eller helt nedlagt. Mange av disse bedriftene er blant de mest miljøvennlige i sin bransje internasjonalt, bl.a. fordi de er basert på vannkraft. Krisa skjerper behovet for å få på plass industrikraftordninger som langsiktig gir disse bedriftene kraft til priser som sikrer deres framtid. Slike ordninger må bindes til lokal industriutvikling, og det må legges inn strenge miljømessige krav. Bindinger som ellers kunne følge av EØS-avtalen, må kunne settes til side, på samme måte som krisetiltakene i en rekke land har sprengt vanlige rammer.

Jeg viser ellers til våre tidligere brev og gjentar ikke synspunkter og forslag nevnt der.

Med vennlig hilsen

Torstein Dahle
Leder Rødt