OBS!
Denne saken er flere år gammel. Innholdet kan være utdatert.
Altfor lite og altfor sent!
Regjeringens tiltakspakke: Altfor lite og altfor sent
NAV anslo i dag at det blir 15 000 nye arbeidsløse bare i løpet av januar måned. Når Regjeringens tiltakspakke antas å gi 15 000 nye arbeidsplasser i løpet av hele 2009, forteller det oss at denne pakken er altfor liten. Den kommer også for sent, fordi mange av arbeidsplassene ikke kommer før mot slutten av året, siden planlegging og prosjektering tar tid.
Spesielt beklagelig er det at tiltakspakken er så svak overfor kommunesektoren. Basert på helt urealistiske forutsetninger om at krisa bare vil føre til en skattesvikt på omtrent én prosent, skal regjeringens tiltakspakke øke kommunenes frie inntekter med 2 milliarder kroner. Det betyr at kommunesektorens inntekter vil øke med mindre enn 7 promille. I de fleste kommuner er det viktige oppgavers om lider under for trange budsjetter. Det hadde ikke vært noe problem å bruke det ti-dobbelte på å styrke slike kommunale oppgaver, med stor og nyttig sysselsettingsvirkning. Soria Moria-erklæringens løfte om en forpliktende opptrappingsplan for kommuneøkonomien er fortsatt ikke innfridd.
Ut fra en realistisk vurdering av hvordan krisa ville utvikle seg, pekte Rødt så tidlig som 18. september på det store vedlikeholdsetterslepet i kommunesektoren, anslått av KS til 142 milliarder kroner. Vi foreslo at et krafttak på offentlig vedlikehold skulle legges inn i statsbudsjettet. Vi foreslo videre statsfinansiert boligbygging i kommunenes regi, og igangsetting av studentboligprosjekter, der et større antall prosjekter var klare men manglet økonomisk dekning. Vi forslo også tiltak for å løfte boliglånsofre ut av gjeldsfella, og at Husbankens rolle som redskap for sosial boligbygging skulle gjenreises. Regjeringens pakke inneholder noen studentboliger og noe vedlikehold, men ikke i nærheten av det omfang som kriseutviklingen og folks behov tilsier.
Når det gjelder pakkens virkning overfor arbeidsplassene i privat sektor, vil den først og fremst ha en viss virkning innenfor bygg og anlegg, men ikke av det omfang som er nødvendig for å møte den sterkt reduserte beskjeftigelsen. Svært viktige tiltak som å få på plass et helt nødvendig industrikraftregime for kraftkrevende industri, med strenge miljøkrav knyttet til, er fortsatt et like uløst spørsmål.
Til slutt vil vi peke på den merkverdige profilen på tiltakene for Oslo-området. Det brukes mer enn 200 millioner kroner på fengsler, politi, kongsgårder og lignende, mens det bare legges inn 26 millioner kroner til å øke drifts- og vedlikeholdsbudsjettet til jernbanenettet i Oslo. Hvor er tiltakene som retter seg mot folk flest i Oslo og deres behov, for ikke å snakke om de fattige i Oslo?
Torstein Dahle, leder Rødt