OBS!

Denne saken er flere år gammel. Innholdet kan være utdatert.

Elendig håndtering av den økonomiske krisen

Rødt-leder Torstein Dahle svarer finansministeren:

Finansminister Kristin Halvorsen
Postboks 8008 Dep.
0030 OSLO

Regjeringens håndtering av den økonomiske krisen er elendig. Det må vises handlekraft NÅ

Det er pinlig å være vitne til Regjeringens opptreden nå. Statsminister Stoltenberg og statsråd Solhjell slår i dag på stortromma med 15 milliarder til oppussing av skoler. Tilsynelatende et helt riktig tiltak. Men så viser det seg at det er kommunene selv som må betale, men de kan få låne pengene rentefritt. Det skal begynne neste år med en låneramme på 2 milliarder. Hvor skal kommunene ta pengene til avdrag fra? Hele ordningen antas å koste staten 62 millioner kroner neste år. Altså er det "opp som en hjort, ned som en lort".

1. Regjeringens og stortingspartienes håndtering av krisen er som et absurd teater

Jeg takker for svaret ditt på mitt brev av 18. september. Du gir inntrykk av at dere har full kontroll, og du mener at statsbudsjettet er stedet for å diskutere konkrete tiltak.

Men faktum er at I DAG presser finanskrisen rentenivået oppover mot det dobbelte av Norges Banks styringsrente. Det er helt uansvarlig å overlate til Svein Gjedrem å ta seg av rentenivået. Du og resten av Norges politiske ledere gjør ingen ting, mens europeiske storbanker faller som dominobrikker og må reddes ved gigantiske statlige overføringer. Den norske passiviteten er tragisk. Å høre på debatten mellom norske politikere nå, er som å se på et absurd teaterstykke.

Det er ikke sant at Norge er særlig robust overfor den internasjonale økonomiske krisen. Sannheten er akkurat omvendt: Som et lite land med en svært utadrettet økonomi er Norge særlig sårbart.

Stortingspartiene diskuterer om noen milliarder fra eller til skal brukes på ulike formål i statsbudsjettet, som skal legges fram 7. oktober. Men statsbudsjettet vil virke først fra 1. januar 2009. Alt tyder på at Norge da vil være langt inne i den økonomiske krisen allerede. Det trengs tiltak NÅ.

I USA sier millioner av rasende og fortvilte mennesker: Ikke gi 700 milliarder dollar til finanskapitalistene. Gi det til dem som har mistet jobb og bolig. "No Money for Wall Street and War" ei et av slagordene.

Derfor sendte jeg deg brevet 18. september med forslag til konkrete tiltak - tiltak som ivaretar kravene fra en rekke norske fagforeningsledere. Og jeg sendte deg et brev i forgårs om straks å kanalisere 10 milliarder kroner til norske kommuner og fylkeskommuner. Det er svært viktig at det nå - lenge før det nye statsbudsjettet begynner å virke 1. januar 2009 - tas grep ved å
- hjelpe på "tørken" i pengemarkedet ved overføre mellom 10 og 20 statlige milliarder kroner til kommuner og fylkeskommuner, slik at de kan sette full fart på vedlikehold av bygninger, bygge kommunale utleieboliger, stoppe planlagte kutt i kommunale oppgaver
- heve maksgrensen for prisen på studentboliger slik at ferdige planer kan realiseres
- forsere planer for en rekke statlige byggeprosjekter som nå ligger på is, for eksempel ved universiteter og høgskoler
- styrke helsesektoren, slik at tragiske kutt innenfor psykiatri og andre helseoppgaver stoppes
- sette Husbanken i gang med å løfte boliggjeldsofre ut av gjeldsfellene sine

Parolen til de amerikanske demonstrantene er høyaktuell også i Norge. Ennå er det tid til å sette det nødvendige antall milliarder i sirkulasjon ved å overføre dem til kommunene og til offentlige oppgaver som raskt kan settes i verk. Den dagen da også norske finansinstitusjoner begynner å falle, er det for sent. Da tar det for lang tid å gå via kommuner og konkrete prosjekter.

Rødt har ingen medlidenhet med finansinstitusjoner som bryter sammen. Også vår del av verden opplever nå at kapitalismen er et sykt system. En økonomi som er basert på at grådighet og børsenes krav til kapitalvekst skal styre samfunnet, truer hele menneskehetens eksistensmuligheter på vår klode.

Men vi i Rødt er først og fremst opptatt av at arbeidsfolk ikke skal få sine liv ødelagt av denne krisen som nå er i startfasen. Derfor vil vi at nødvendige tiltak skal settes i verk NÅ, og på en slik måte at de kan fungere samfunnsnyttig for det store flertallet. Det er en helt feil politikk når du og Regjeringen vil sitte og vente. Det vil ende med at du rykker inn med statlige milliardpakker til finanskapitalen, i stedet for tiltak som kan være konstruktive for folk flest.

Norge har et gigantisk oljefond som regjeringen og stortingspartiene har valgt å sette i spill på de internasjonale børsene. Ta i stedet 10 eller 20 milliarder kroner og sett dem inn NÅ i viktige tiltak som dem vi har skissert ovenfor.


2. Din avvisning av at Oljefondet lider store tap, holder ikke

Det er ikke riktig når du skriver at "I og med at vi ikke driver kortsiktig spekulasjon, taper vi heller ikke på kursfall av den type vi nå har vært vitne til". Når Oljefondets plasseringer i Lehman Brothers blir verdiløse, har Oljefondet selvsagt tapt penger.

Ditt resonnement bygger på at hele aksjemarkedet skal ta seg opp igjen i det lange løp, og at det å ha mer enn 1000 milliarder kroner i utenlandske aksjer derfor vil være lønnsomt på lang sikt, selv om enkelte investeringer gir tap. Da du 13. april 2007 meldte at dere hadde besluttet å øke aksjeandelen i Oljefondet fra 40 til 60 prosent (i St.meld. nr 24 (2006-2007)), begrunnet du det med at aksjemarkedet på lang sikter stiger og stiger. Du viste en figur som viste en gjennomsnittlig verdiøkning på 6,7 prosent pr. år i perioden 1899-2006, og du forutsetter verdiene i aksjemarkedet på lang sikt skal fortsette å stige slik.

For det første undervurderer du og Regjeringen alvoret og dybden i den kriseutviklingen som vi nå er i starten av. Tapene kommer til å bli mye større. For det andre bygger du på et håp om at kapitalens umettelige vekstbehov skal styre verden også i framtiden. Det er nettopp dette vekstbehovet som driver fram klimakrise, matvarekrise, en dramatisk forurensing av verdenshavene, den vettløse satsingen på fossil energi, rovdriften på mennesker og natur.


3. På flere punkter er Norge dårligere rustet enn mange andre til å motstå finanskrisen

Gjennom en årrekke har norske regjeringer ført en politikk der offentlig sektors andel av økonomien blir stadig mindre. Kommunesektorens inntekter har vokst langsommere enn Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt hvert eneste år siden 1992 - med unntak av 2006. I 2007 og 2008 har din regjering gjenopptatt denne negative trenden. En kommunesektor som har stort rom for å løse sine oppgaver, bidrar til stabilitet og økt evne til å motstå slike kriser som denne.

Frp og Høyre har fullstendig gale svar på dagens utfordringer. Da er det tragisk at Regjeringen etter 2006 har sluppet denne tråden med å styrke kommunene og nå bare snakker om at det er farlig å bruke mer statlige penger fordi det fører til høyere rente. Som jeg påviste i mitt brev 29. september, er sammenhengen i dag akkurat omvendt: Økt statlig satsing vil bety lavere rente.

Norge er et lite land med en svært åpen økonomi. Derfor er vi særlig sårbare, og det er særlig viktig å være raskt ute med de tiltakene som det er mulig å sette inn.

La meg gi et lite men viktig eksempel på at Regjeringen og Stortinget sover i timen: USA, Storbritannia, Australia og de fleste EU-landene har innført forbud mot såkalte short-salg av aksjer i finansinstitusjoner. Short-salg betyr at spekulanter selger aksjer de ikke eier, for levering et stykke ut i tid. Den dagen man skal levere aksjene, kan man snu seg rundt og kjøpe dem mye billigere i markedet, dersom aksjekursen har falt i mellomtiden. På den måten kan short-selgere tjene store penger i et fallende marked. Et stort press av spekulanter som selger bankaksjer de ikke eier, har vært en viktig årsak til dramatiske fall i aksjekursene til flere av de internasjonale storbankene, og det har spilt en svært viktig rolle for å presse disse bankene til sammenbrudd. Dette er grunnen til at så mange land har innført forbud mot slike operasjoner.

Norge har ikke innført slikt forbud mot short-salg. Selvsagt kommer også enkelte norske finansinstitusjoner til å få problemer om relativt kort tid, og erfaringen fra andre land tilsier at det ofte kan komme overraskende og raskt. Da kan omfattende short-salg være med på å presse også norske finansinstitusjoner til sammenbrudd. Det er for sent å begynne å diskutere forbud når dette skjer. Det er etter smertelige erfaringer at de andre landene har innført slikt forbud. Men i Norge sover Regjeringen og stortingspartiene.


4. Rødt kjemper for en ny og bedre verden, men vi må også forsvare folks kår her og nå

Det kan se ut som et paradoks at det i dag er Rødt som anviser de konkrete tiltakene som skal til for å møte kriseutviklingen i dagens kapitalistiske Norge. Vi er opptatt av å overbevise folk om at vi ikke lenger kan ha et samfunnssystem som legger menneskehetens skjebne i hendene på internasjonal storkapitals kamp for egen rikdom og vekst. Vi er opptatt av en debatt om hvordan vi kan utvikle et nytt samfunn, der flertallet av folket styrer mye mer aktivt enn bare ved å stemme hvert annet år - et samfunn styrt av menneskenes og naturens behov, ikke av kapitalens vekstbehov.

Men vi er framfor opptatt av folks ve og vel - både her i Norge og i resten av verden. Med dagens utfordringer er det absurd når viktige helsetilbud må legges ned, kommuner diskuterer budsjettkutt, og bygningsarbeidere blir arbeidsløse. Rødt krever at Regjeringen ser virkeligheten i øynene og treffer konstruktive tiltak NÅ, mens det ennå er tid!

Med hilsen

Torstein Dahle
Leder Rødt

Torstein Dahles brev til finansministeren

Finansminister Kristin Halvorsens svar (pdf-fil, 21,8 KB)