OBS!
Denne saken er flere år gammel. Innholdet kan være utdatert.
Vi trenger en tiltakspakke mot krisen
Krav om tiltakspakke for å dempe skadevirkningene av den økonomiske verdenskrisen:
Det er nå ingen tvil om at verden er på full fart inn i en omfattende økonomisk krise, som vil ha et omfang og en dybde som vi ikke har opplevd maken til på de siste 75 årene. Virkningene vil bli meget følbare i en årrekke framover.
Virkningene av denne krisen vil selvsagt bli dramatiske også i Norge. Det er viktig å være tidlig ute med tiltak som kan forebygge og gjøre skaden mindre. I dette brevet foreslår vi en omfattende tiltakspakke som hastetiltak med rask virkning. Vi vil senere komme tilbake til forslag til mer langsiktige endringer i den økonomiske politikken. Det viktigste punktet langsiktig er å stanse de enorme oljeinvesteringene, og i stedet satse på investeringer i energiøkonomisering, fornybar energi, jernbaneutbygging, utdanning og forskning, eldreomsorg, asyl- og flyktningemottak m.m..
Vi viser til Rødts brev til deg 21. januar, der vi ba om hastevedtak om øyeblikkelig avvikling av de internasjonale aksjeplasseringene til oljefondet (Statens Pensjonsfond – Utland). Etter den tid har de internasjonale aksjemarkedene falt med ca 20 prosent. Vi antar at omkring 200 milliarder kroner av Oljefondets verdier er gått tapt hittil fordi vårt forslag fra 21. januar ikke ble fulgt opp.
Den kortsiktige tiltakspakken som vi ber deg om å legge fram for øyeblikkelig iverksetting, består av følgende fire punkter:
1. Norges Bank må sette ned renten og staten må sikre tilstrekkelig likviditet
Finansministeren må ta et møte med Norges Banks hovedstyre og slå fast at Norges Banks styringsrente må reduseres vesentlig ved rentemøtet 24. september. Markedsrentene vil i alle fall stige, men en vesentlig reduksjon i Norges Banks styringsrente kan dempe rentestigningen og redusere skaden fra de renteøkningene som Norges Bank feilaktig har gjennomført tidligere i år.
Samtidig må staten ta et overordnet ansvar for at det er tilstrekkelig likviditet i pengemarkedet til at man hindrer en kraftig renteøkning. Det er viktig å hindre at mennesker med dårlig råd og mye gjeld får sine liv ødelagt av uvanlig høye rentenivåer.
2. Tiltak for å løfte boliglåns-ofre ut av gjeldsfellen
Det må utvikles en tiltakspakke for å hjelpe boliglåns-ofre ut av gjeldsfellen. Tiltakspakken skal bl.a. sikre at de som er blitt lokket inn i en gjeldsfelle-konstruksjon, ikke skal miste sine boliger som følge av at boligprisene – og dermed lånesikkerheten - nå går sterkt ned. Et aktuelt tiltak er at Husbanken tilbyr et kriseopplegg for omgjøring av dyre boliglån til husbanklån med lang avdragstid (for eksempel 40 år) og lav fast rente. Tiltakspakken må også innebære at hovedtyngden av framtidig boligfinansiering overføres fra private finansinstitusjoner til Husbanken. Det må samtidig gjeninnføres husleiereguleringsordninger slik at boligsektoren løftes ut av markedskreftenes ødeleggende svingninger.
3. Offentlig boligbygging
I de store byene må det igangsettes en betydelig statsfinansiert boligbygging i kommunenes regi, for å bidra til at husleienivået kommer under kontroll. Samtidig må bevilgningsrammene og kostnadstaket for studentboliger heves vesentlig, for å få dekket mer av studentenes boligbehov gjennom tilbudet av studentboliger.
Denne offentlige satsingen på boligbygging vil – sammen med neste punkt – bidra til å dempe den arbeidsløsheten som nå raskt utvikler seg innenfor byggebransjen.
4. Storsatsing på vedlikehold av offentlige bygninger
Iverksette Fellesforbundets forslag om storsatsing for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på skoler, sykehjem og andre offentlige bygninger. Ifølge en rapport fra Kommunenes Sentralforbund (KS) er dette etterslepet anslått til 142 milliarder kroner. Et slikt statlig finansiert løft vil også lette den vanskelige situasjonen som mange kommuner er oppe i når de nå arbeider med budsjettene for 2009.
******
Disse fire tiltakene kan iverksettes raskt. Men det haster også med å gjennomføre mer omfattende endringer i den økonomiske politikken. Viktigst er å stoppe de rekordhøye oljeinvesteringene, som er den viktigste årsaken til ubalanse og presstendenser i norsk økonomi. Prognosene for 2009 viser et rekordnivå på 133 milliarder kroner. Disse investeringene er klimapolitisk forkastelige, og selv om det aldri sies, så er de hovedgrunnen til det press som Norges Bank har brukt som begrunnelse for sine renteøkninger. Men renteøkningene betyr lite for høyprofitable oljeinvesteringer, og de rammer i stedet annen næringsaktivitet på fastlandet og skaper uforutsette problemer for mennesker med store lån.
Det at så mye av landets produktive kapasitet rettes inn mot olje- og gassektoren, er hovedgrunnen til det paradokset som de færreste forstår: Hvorfor kan ikke det rike landet Norge løse sine offentlige oppgaver på en god måte?
Vi vil senere komme tilbake til de mer langsiktige tiltakene, og til det som åpenbart er verdens største problem nå: Hvordan klimakrise, matvarekrise og økonomisk krise viser at menneskeheten ikke lenger kan tåle en kapitalistisk organisering og styring av samfunnet.
Vi ser fram til et snarlig tilbakespill på de fire hastetiltakene som vi har framlagt i dette brevet.
Med hilsen
Torstein Dahle
Leder Rødt