Høringsuttalelse NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre.

Publisert 3. oktober 2007 1:38

Rødt mener at NOU 2007:4 (som vi heretter omtaler som Uføremeldingen) ikke tar fatt i det virkelige problemet – at mange uføretrygdete hører med til de fattigste i samfunnet og at utfordringen er hvordan uføre kan få en bedre økonomisk situasjon. De som blir uføre før de er 26 år må f.eks. leve hele livet på en inntekt på 2,4 G, i dag 160 350 kr. Uføremeldingen vil skjerpe fattigdommen, ikke løse den.

Rødt mener at ”arbeidslinja” virker til å opprettholde fattigdommen. ”Det skal lønne seg å jobbe” betyr i praksis at sykdom skal straffe seg, og det fører med nødvendighet til at de som av ulike grunner ikke kan jobbe, blir tvunget ut i fattigdom.

”Arbeidslinja” fører til økt press på syke og uføre. Dagens system oppleves som trakassering, arbeidsfolk føler seg mistenkeliggjort og nedverdiget av et system som har gjeninnført skillet mellom verdige og uverdige trengende.

Folk flest ønsker å jobbe. Det må legges til rette for at folk med helseproblemer får mulighet til å jobbe i den utstrekning og i de perioder de har helse til å gjøre dette. Folks egen vurdering i samråd med lege må ligge til grunn for slike opplegg.

Om nytt forslag til uførestønad

* Rødt går mot omlegging fra trygd til stønad og mot at legens vurdering skal tillegges mindre vekt.

I dagens situasjon vil den foreslåtte omleggingen innebære tap av rettigheter, f.eks. til pensjonistskatt, som har stor økonomisk betydning for grupper med lav inntekt, men som ligger over minstestønaden. Det er fullt mulig å lage fleksible ordninger der folk kan jobbe mer eller mindre i forhold til helsetilstand - uten at en lager systemer der uføre ikke har rettigheter men blir prisgitt en hyppig revurdering som gjør folk utrygge. Det er folk sjøl og legen som kjenner helsen best – overføring av myndighet fra legen til NAV svekker folks rettssikkerhet. Folk trenger støtte i møtet med trygdeapparatet. I den grad legen fungerer som talsperson for pasientens helse er det en god ting og en del av legens oppgave.

* Rødt går mot enhver svekking av ytelsene, mot omgjøring av barnetillegget til et flatt tillegg til alle, og mot senking av ytelsen for enslige.

Svekking av ytelsen begrunnes i Uføremeldingen bl.a. med at deltidsansatte har en svært høy kompensasjonsgrad som ”neppe har vært tilsiktet” (s. 11). For det første handler dette i følge Uføremeldingen om inntekter rundt 250 000 – dette er faktisk heltidslønn for store kvinnegrupper. For det andre må det være slik at lave inntekter får større andel i trygd, de skal jo faktisk ha muligheter til å leve av den. Dette må også gjelde folk som jobber deltid, og som kan ha mange ulike grunner til det. Å understreke at deltid er frivillig, innebærer å se bort fra de strukturelle ulikhetene mellom kvinner og menn i vårt samfunn.

Hensynet til barna må gå foran ”arbeidslinja”, barn av folk med krav på uføretrygd må ikke lide for foreldrenes sykdom. Kutt i slike tillegg kan ikke brukes som arbeidsmarkedstiltak for å presse foreldrene til å stå i jobb.

Likestilling av ektepar og enslige kan ikke skje gjennom svekking av ytelsen for enslige; disse har den mest sårbare økonomien.

Om nytt forslag til alderspensjon for uføre

* Rødt går mot enhver senking av alderspensjon for uføre, både i forhold til dagens ytelser og i forhold til yrkesaktive i nytt pensjonssystem. Partiet går imot levealderjustering for uføre.

Levealderjustering for uføre slår beina under regjeringens argumenter for ordningen, at folk ”bare kan jobbe litt lenger” for å opprettholde pensjonens størrelse og at det derfor ikke kan regnes som kutt.. Uføre kan nettopp ikke jobbe litt lenger – de har ingen mulighet til å slippe unna kuttene, som forventes å bli på 18% i 2050.

Utvalget skriver at ”uføre bør, på samme måte som yrkesaktive kunne akseptere en viss nedgang i inntekten ved overgang til alderspensjon”. Dette må oppfattes som en provokasjon av folk som lever hele livet på en inntekt på 160 000.

Forslaget om at personer som har mottatt uførestønad skal gå over på alderspensjon når de fyller 62 år, innebærer at opptjening av alderspensjon stanser ved 62 år og at uføre mister 5 opptjeningsår. Det foreslåtte uføretillegget kompenserer ikke for dette.

Hvis en legger sammen tapet i forhold til levealderjustering med forslaget om at uførepensjonister ikke skal opptjene pensjonspoeng lenger enn til 62 år, kan det innebære et tap på 30% i 2050 sammenliknet med yrkesaktive, i en pensjon som ofte vil være relativt lav fra før. Dette er straff for sykdom og i strid med grunnprinsippene i velferdsstaten.

Utvalget er bekymret for det såkalte pensjonsgapet mellom dem som går av med tidligpensjon etter prinsippene i pensjonsreformen og må betale det selv, og de som får uføretrygd. Dette er hovedbegrunnelsen for reduksjonen. Dersom prinsippene for tidligpensjon står i veien for en verdig alderspensjon for uføretrygdede, er det prinsippene for tidligpensjon som det er noe galt med. Rødt kan ikke godta at alderspensjonen for uføre skal være lav for at færrest mulig skal søke. Uførepensjonen skal første og fremst sikre livsvilkårene for de som ikke har helsemessig mulighet til å jobbe – dette er en del av velferdsstatens grunnmur.

* Rødt krever respekt for lov- og tariff-festede ordninger som AFP og offentlig tjenestepensjon.

Argumentasjonen i meldinga bygger på et flatt AFP-tillegg til alle i ordningen. Dette er ikke avklart, men skal forhandles med partene i arbeidslivet, og kan derfor ikke være en del av premissene for ordningen.

Et system med økt folketrygd for å kompensere for bortfall av pensjonistskatt vil innebære at offentlig ansatte, med en bruttopensjonsordning, bare vil få skatteøkning, siden økningen i folketrygden vil forsvinne i samordningen med den offentlige tjenestepensjonen (Lund, Dagsavisen 07.06.07). Rødt krever at det utformes ordninger som bygger på og ikke undergraver eksisterende ordninger og rettigheter.

Med hilsen

Torstein Dahle

leder Rødt